Puls 21.10.10




Tips noen om denne saken


Les også

Of Montreal: Energisk sirkus på Rockefeller (18.10.10)

Of Montreal: False Priest (14.09.10)

of Montreal: Skeletal Lamping (10.03.09)



Kalender



Of Montreal: På privaten med Kevin Barnes

Of Montreal er ute og promoterer "False Priest", og Puls-skribent Fredrik Strømme fikk møte Kevin Barnes helt uten kostyme backstage på Rockefeller. Han mener blant annet at organisert religion bare er fantasi, og at han godt kunne tenke seg David Bowies stemmeprakt.

Låtskriver og vokalist i Of Montreal, Kevin Barnes, er kjent for sin livlige kritikerroste indie-pop og en utagerende scenepersonlighet. Gjennom ti album har han utforsket utallige versjoner av sjangeren og hans utleverende tekster overgås bare av hans stadige påfunn og utkledninger på scenen. Utenfor scenen er han rolig og velartikulert.

Puls: - Hvordan går det med turneen?

KB: - Bra. Vi har turnert i USA før vi kom til Europa og har spilt omtrent tredve konserter nå.

Puls: - Hvordan er det å spille i Norge?

KB: - Jeg liker å spille i Norge, publikum pleier å være bra.

Puls: - Dere pleier å ha morsomme sceneshow. Noe nytt på denne turneen?

KB: - Ja. Vi har to performanceartister som reiser med oss og det går ganske vilt for seg til tider.

Puls: - Det nye albumet deres heter "False Priest", hva legger du i det?

KB: - Det bare klikket når jeg tenkte på det og derfor overveide jeg ikke valget så mye. Men jeg personlig har ikke noen spesiell grunn for å kalle det det, det bare skjedde.

Puls: - Men du problematiserer religion flere steder på plata.

KB: - Ja, det er definitivt spor av det. Jeg har ikke noe agenda om å protestere mot kirken eller noe sånn, men mine personlige meninger er anti organisert religion. Det er rett og slett på grunn av den store desillusjonen det promoterer. Jeg synes de fleste organiserte religioner villeder folk, og det er farlig. Det er en farlig vei å følge og jeg synes det er viktig for folk å akseptere det virkelige liv. Jeg er antagelig den siste personen som burde si dette, men jeg greier hvertfall å skille mellom fantasi og virkelighet. De fleste personer som er involvert i religion på den måten, gjør ikke det. Det er fantasier, ikke realitet.

Puls: - Som ekstremister og fundementalister?

KB: - Ja, akkurat. Men også den ideen å tro på mytologien, du vet, skapelsesteorien, og egentlig alle de andre mytene, kristne likninger. På en måte er det veldig langt ute og det er interessant at så mange mennesker er villige til å tro på disse historiene som om de var sanne. Noahs Ark, Moses... Vel, Moses er kanskje ikke så langt ute. Haha... Brennende busker. Alle disse historiene er interessante, men jeg vet ikke hvorfor de ble så ekte for folk. Spesielt i USA hvor så mange mennesker nekter å tro på evolusjon og troen deres blir ganske intens.

Puls: - Hvor fant du inspirasjonen til albumet?

KB: - Definitivt i soul og funk.Jeg har hørt mye på Parliament, Sly and the Family Stone, Stevie Wonder og liknende. Jeg har også hørt en del på moderne klassisk musikk, Charles Ives, for eksempel. Det hører du spesielt på sanger som "Around the Way" og på slutten av "You Do Mutilate?". Jeg har en samarbeidspartner som spiller fiolin, så vi jobbet med en del interessante strykerarrangementer på noen av sangene. Det er på en måte en kombinasjon mellom groovy, funky musikk og noe mer intellektuell musikk, men likevel på et enkelt nivå.

Puls: Jeg hører David Bowie i noe av sangende også.

KB: - Ja, jeg kan være enig i det. David Bowie er også en stor inflytelse. Jeg mener, David Bowie og Prince er antagelig mine største inpirasjonskilder.

Puls: - Du arbeidet med produsent Jon Brion på albumet, hvordan påvirket det innspillingen?

KB: - Det hjalp meg mye, faktisk. Han har produsert mange plater og han lager de i kule studioer med sjel. Han har jobbet mye i Ocean Ways Studio, som ble bygget for Frank Sinatra. Alle mulige folk har spilt inn plater der, Duke Ellington og alle i The Rat Pack. Og etter det har Micheal Jackson, Lionel Richie, Commodores og mange andre brukt det. Når jeg var der spilte faktisk Thom Yorke og Flea i rommet rett ved siden av. Pink og Seal var også der og gjorde noe sammen. Haha. Ganske surrealistisk egentlig. Det er et kult studio, kule omgivelser. Og Jon er en veldig flink lydingeniør i tillegg til å være produsent, så han forstår hvordan man tar opp musikk og hvordan man arrangerer og mikser den. Du vet, jeg har alltid tatt opp ting selv og alt jeg har lært er på en måte flaks og tilfeldigheter. Mange ganger vet jeg ikke hva jeg gjør. Haha. Jeg bare tenker "da jeg putter mikrofonen her, det virker som et fint sted å ha den." Jeg har ikke giddet å lese bøker om hvordan man skal ta opp eller noe.

Puls: - Du er selvlært?

KB: - Ja, akkurat. Så når jeg var med Jon følte jeg meg som lærlingen hans. Jeg tok notater og jeg så på hvordan han gjorde ting og det var en del ganger jeg tenkte "å ja, det er sånn man gjør det. Det er et bra triks." Så når jeg kommer tilbake til hjemmestudioet mitt nå, kan jeg bruke de triksene jeg har lært av Jon.

Puls: - Har du en favorittsang på False Priest?

KB: - Jeg liker egentlig alle sangene og er stolt av albumet. Men skulle velge en eller to må jeg si at jeg er veldig fornøyd med Around The Way og Godly Intersex.

Puls: - For å gå noen år tilbake, hvordan fikk du først platekontrakt?

KB: - Jeg lagde en del demoer på en four-track recorder. Det var den billigste måten å gjøre flersporsinnspillinger på. Så jeg satt hjemme på soverommet til foreldrene mine og jobbet med en del sanger. Det er et lite plateselskap som heter Bar/None Records. De hadde gitt ut They Might be Giants og Yo La Tengo, så jeg visste de var interessert i indie-pop. Så jeg sendte dem en demo med fem sanger og de svarte og sa "dette er kult, har du mer?". Jeg hadde tredve sanger til. Haha. Så jeg sendte dem ti til og de ville gi det ut. Men det var egentlig en veldig dårlig deal for meg.

Puls: - Å ja?

KB: - Ja, men jeg visste jo ikke bedre. Jeg klager egentlig ikke fordi jeg var ikke forberedt og jeg hadde ingen ting å komme med. Jeg ville uansett ha skrevet under på hva som helst, jeg ville bare gi ut plater. Så alt i alt er jeg glad for at de ga meg sjansen selv om betingelsene var dårlige.

Puls: - De tidlige platene er enklere i formen. Har du forandret måten du lager sanger i løpet av årene?

KB: - Jeg starter fremdeles ofte med en gitar eller et piano og lager hele sangen; arrangementet, teksten, og jeg har en veldig klar ide om hvordan sangen skal bli før jeg spiller den inn. Men på de fire siste albumene har jeg også gått rett i studio og lekt meg. Kanskje har jeg hatt en liten ide og så lager jeg den og ser hva som skjer videre. Spesielt på "Skeletal Lamping". Der lagde jeg gjerne en liten bit som skulle være et vers og så prøvde jeg ikke å lage noe refreng til det. Jeg lagde bare et vers til som var litt annerledes. Blåkopien er jo gjerne vers-refreng-vers-refreng, men jeg synes det var kult å lage vers som bygget seg opp til det euforiske refrenget som aldri kom. Haha. Istedet kom det bare et nytt vers. Det var jo refrenger på "Skeletal Lamping" også, men mye var bare små
ideer som ble klippet sammen og det var en ny måte for meg å lage sanger på
.

Puls: - Hvilken sangstemme i verden ville du helst hatt?

KB: - David Bowies. Han har en utrolig rekkevidde og så mye personlighet i stemmen. Jeg synes David Bowie antagelig er den beste stemmen vi har innenfor rock. Når man går gjennom karrieren hans har han hatt så mange forskjellige personligheter og karakterer. Samtidig så vet du med en gang du hører stemmen at det er David Bowie.

Puls: Hvem er den mest interessante personen du har møtt mens du har jobbet i musikkbransjen?

KB: - Antagelig Will Cullen Hart.

Puls: - Hvorfor?

KB: - Han er en artist i så stor grad at han umulig kan gjøre noe annet. Han kunne aldri hatt en jobb på McDonalds. Haha. Han ville blitt sparket innen ti minutter. Han kan bare være en artist. Og en del av meg har en romantisk ide om en sånn personlighet. Den eneste måten sånne personer kan kommunisere med resten av verden er gjennom kunsten sin. Jeg skjønner ikke hvordan han fungerer fordi, du vet, delen av hjernen som er kreativ er så dominerende hos han at han ikke har noen praktisk side. Han tenker aldri "jeg trenger en dollar for å kjøpe den brusen". Haha. Det eneste som eksisterer er den kreative siden som lager fantastiske malerier og sanger, som han jobber på i seks uker uten å sove. Han er antagelig, definitivt den mest interessante personen jeg har møtt.

Puls: - Har du noensinne hatt en vanlig jobb?

KB: - Ja, ja... Jeg har hatt masse drittjobber.

Puls: - Hvilke nye band følger du?

KB: - Janelle Monae. Hun er den mest spennende artisten jeg har hørt på en stund. Det er også en del band jeg har fulgt en stund som Caribou, Animal Collective og MGMT.
 
Puls: - Du har et samarbeidsprojekt med Andrew VanWyngarden fra MGMT. Hvordan går det med det?

KB: - Ja, vi prøver, men har vært vanskelig å få til noe bare fordi vi er begge så opptatt. Da vi begynte hadde ikke MGMT gitt ut noe, så det føltes mer realistisk da. Men så eksploderte jo MGMT og ble så suksessfulle og vi har ikke hatt tid til noe etter det. Dessverre.

Of Montreal spilte på Rockefeller senere samme dag og da hadde Barnes tatt av seg hverdagsklærne.


Fredrik Strømme





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!