Lucky Lew: Beauty In Aggression
Bergensbandet Lucky Lew er ute med albumet "Beauty In Aggression" i disse dager. Det er bandets andre album siden oppstarten i 2006, og vil det nye albumet ta bandet det gyldne steget videre?
Skiva sparker i fra med "Little Heart", en god start med drivende skitten boggie-rock. Fengende refreng catcher lytteren fra første tone. Lovende begynnelse.
"Only For A While" er neste låt ut, en snerrete liten sak med bra trykk spesielt på refrenget der vokalist Villa:K korer seg selv. Med "Bittersweet Sting" roer tempoet seg noe, uten at det gjør noe skade. Godfoten fortsetter, og trykket fortsetter å holde naboene mine våkne. Med god backing vocal og frekke riff så er denne en flott låt.
Neste sang ser jeg for meg blir en fet live låt, passer bra med øl. Det er selvsagt "Good Enough" det er snakk om, og jeg liker spesielt gitarriffene, som er skitne og tøffe, men ikke for tunge.
"Control Inc." knurrer litt, men er så langt albumets svakeste. Mangler det lille ekstra, og gir lytteren et tidsfordriv på 3.39 minutter. Nothing more, nothing less. Neste låt ut er "No. 3", og den begynner med lett gitarflikking, mens trommeslager "Eskil Sæter" markerer på tammene, et harmonisk lydbildet.Videre glir den sammen med avslappende bass og rolig vokal. Dette kan fort bli en radiohit, og et av albumets sterkeste høydepunkt. Skru av lysene, synk ned i stolen og la deg forføre av Villa:K sin stemme.
"Thrown (Voodoo)" er nok en kick-ass låt, men som igjen mangler det lille ekstra. Funker sikkert bra live, men er litt nøytral på albumet. "I Am Riot" er en kjapp rockelåt, som bandet kler godt. Den begynner i beste Gluecifer-stil, og det lover jo alltid godt. En av de beste hard rocklåtene på albumet. Godfoten tramper i vei.
"Soakin` Tired Smokin` Wet" er enda en liten rocker, men som igjen ikke når helt opp. Helt grei låt, men som det går 13 av på dusinet.
"To Be OK" er en rockelåt med typisk 80-talls hard rock refreng, som legger seg raskt på hjernen og blir allsang før man vet ordet av det. Albumets nest siste låt er "Dirt", gir deg litt ekstra kick, med god gammeldags tapping i gitarsoloen. Alltid en vinner for et metalhjerte.
Siste låt ut og albumets første singel er "Desert Angel". At de venter med å presentere denne kongelåta helt til slutt, er for meg ubegripelig. Men igjen, de som hører igjennom hele skiva, får en virkelig godbit til slutt, dette er virkelig en signaturlåt fra bandet.
Kan Lucky Lew hamle opp mot de store rockenavnene i Norge, som Gluecifer, Dum Dum Boys eller Turbonegro? Ikke ennå, de har et stykke igjen, men Lucky Lew har noe på gang. Og slapp av, selv om bandet har kvinnelig vokalist så er de ikke et nytt Nightwish, Lacuna Coil eller Paramore; Lucky Lew er et kick-ass rockeband med attitude!
Skiva er bra den, og produsert av selveste Sylvia Massy. Den er i sin helhet et solid stykke arbeid. Lucky Lew leverer definitivt varene. Er du en rocker, sjekk ut Lucky Lews Beauty In Aggression!
Del på Facebook | Del på Bluesky