Black Label Society: Order Of The Black

Frontmann Zakk Wylde har uttalt dette om sine tidligere album: "It's a cool mix of heavy shit and mellow shit", og han kan like gjerne si det igjen om sitt nye album ”Order Of The Black”. For det er virkelig en kul mix av hardere låter og deilige metal-ballader, helt i trå med heavy metal-tradisjon.

Av Anne Lene Rodahl Dedekam // 31.08.10

Order Of The Black er deres niende album, men man må nok være fan for å klare å nevne noen av deres tidligere hiter. Dessverre finner vi ingen låter av kaliberet til Ozzy Osbournes ”Mama, I’m Coming Home” eller ”Crazy Train” på dette BLS-albumet heller, men Zakk Wylde skal allikevel ha for at han prøver å skape like store hiter som hans tidligere sjef.

Osbourne er jo kjent for å ha en ganske så særegen vokal, men denne har Wylde nærmest klart å kopiere, spesielt på balladene, som det er mange av. På dette albumet er det låten ”Can’t Find My Way Home” som er i samme gata som Osbourne-låten ”Mama, I’m Coming Home”, og det er jo ikke første gangen at Wylde lager en ballade som minner om den. Men han må nok dessverre fortsatt ta til takke med å være en god nummer to.

Lydbildet til Black Label Society er tungt, variert med ballader og sørstats-inspirasjon og ikke minst, fullt av Zakk Wyldes signatur-riff. Albumets første låt ”Black Sunday” starter med gitar-jukking ut av en annen verden, og er sammen med ”Godspeed Hell Bound” en av de raskere låtene som skiller seg litt ut.

”Godspeed Hell Bound” har også et rolig parti, som er noe av de flotteste på hele albumet sammen med power-balladen ”Shallow Grave”.

Order Of The Black vil nok ikke bli husket som det beste Zakk og hans Black Label Society har gitt ut, men de er en pålitelig gjeng som fortsetter å levere bra album gang på gang.