Eddie Guz: I'm Not Done

Rett over nyttår kom den overraskende nyheten om at Eddie Guz var ferdig som sanger i bandene Chrome Division og The Carburetors, og at han nå kom til å satse på en solokarriere. Solo-planene hans hadde ligget på is i årevis, men det var tydeligvis dette som skulle til for å få ut den berømte fingern.


Ryktene har versert om hva slags album dette ville være; singer/songwriter-stil? I Rancid-gata? Eller som gode, gamle Carb? Og om man må velge, så er det i så fall mest likt sistnevnte.

Det har aldri vært noen tvil om at mr. Guz har en persona som vekker oppsikt, og at han har spennende egenskaper som entertainer, men med I’m Not Done har han valgt å kjøre temmelig safe. Han gjør det han kan best, og har lagt seg på en hylle midt i mellom Chrome og Carb.

Låter som ”Dirty Little Bastard” og ”Girl You Got Me Going” har det typiske rock’n’roll-riffet og den litt banale og enkle teksten som Guz fronter med The Carburetors. Absolutt låter som får rockefoten i gang, men dette kunne like gjerne vært spilt inn med Carb.

Derimot overrasker han positivt med låtene ”Ready To Burn”, ”Two For Six” og ”Stage”. Her tør Eddie Guz endelig å ta steget litt i egen retning. Disse låtene skiller seg virkelig ut ved at de er hakket roligere, og vokalmessig viser Guz at han faktisk har flere strenger å spille på.

Låten ”Stage” har momenter hvor vokalen minner om Ozzy Osbournes hitter fra sent 1980-tall. Flere av melodiene på dette albumet har tydelig preg fra 1980-tallets heavy metal, noe som ikke er så rart når man ser på hvilke artister Guz har valgt som backing på plata. På trommer; Frank Albin Tostrup, på bass; Harald Sletterød og på gitar; Robert Hauge, samtlige er gla’gutter som hadde puddelsveis på 80-tallet.

Allerede etter noen uker gikk Guz tilbake som sanger hos The Carburetors, men med sitt soloalbum så viser han allikevel at han klarer seg fint også på egne ben, både som låtskriver og komponist. Definitivt et album som vil falle i smak hos hans tidligere hærskare, og kanskje til og med hos noen flere. Siden albumet er kalt I’m Not Done…, så skal man vel ikke se bort fra at det kommer mer fra denne karen i fremtiden. I så fall lar vi oss gjerne overraske enda litt mer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.