Wolf Parade: Expo 86

Kanadierne har lekt seg med melodier, synther og gitarer på denne skiva, men har ikke hatt hell i alle eksperimentene sine.


Expo 86 åpner med riffbaserte "Cloud Shadow On The Mountain". Her har de lånt partier fra både Roky Erickson og Black Sabbath og blanda dem med sine egne kjennetegn; synth og teatralsk vokal.

De prøver også å invitere til allsang med hymnelignende "Palm Road" uten helt å få den store responsen fra lytterne. Det er ikke før den litt skranglete og staccato "What Did My Lover Say? (It Always Had To Go This Way)" man får følelsen av at Wolf Parade har tatt seg tid til å skrive skikkelige låter før de møtte opp i studio.

"In The Direction Of The Moon" fortsetter i samme gate, med ganske hakkete beat, krydret med melodiøse synth- og gitarpartier. Lydbildet er litt rotete og dynamikken er litt flat, så mange av låtene blir veldig like. Både "Ghost Pressure", "Yulia" og "Oh You, Old Thing" fortsetter i samme spor som flere av de andre sangene på skiva.

Mange av låtene her blir nesten som jamsessions og klarer bare ikke å fange tilhørernes oppmerksomhet lenge nok. Expo 86 har mange ørehengerpartier, men ting blir litt for flatt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.