Katie Melua: The House
Hun etablerte en karriere med sukkersøte pianoballader, men i 2010 er det en sprikende buffet Katie Melua serverer. "The House" er en plate der det er vanskelig å tolke hvor Katie Melua vil hen, hvis hun i det hele tatt har plottet inn destinasjonen selv.
The House er produsert av electronicaprofilen William Orbit (Blur, Madonna), og markerer en liten identitetskrise.
Etter en bittersøt åpning i "I’d Love To Kill You", er det lett elektronikk og rytmer som driver "The Flood" og "A Happy Place".
Det er ikke totalt mislykket, for låtene fungerer i den nye innpakningen. "Red Balloons" er en nedtonet og deilig liten sak, mens "Tiny Alien" er søt nok.
"Plague Of Love" er også tøff, uten at Katie Melua beveger seg ut av sitt kjerneuttrykk for mye. For det er lett å sitte med et inntrykk at Katie Melua i utgangspunktet ikke vil lage de samme platene om igjen og om igjen.
Problemet er imidlertid at hun ikke vet helt hvordan. Og med en radikal produsent, litt sviktende låtmateriale og en liten identitetskrise er det ikke lett å hanskes med.
Del på Facebook | Del på Bluesky