Puls 30.04.10




Tips noen om denne saken


Les også

Ultravox: En leksjon i synth (01.05.10)



Kalender



Ultravox: Synthens Beatles?

At ingen pop og rock hadde hørtes slik ut i dag hvis vi ikke hadde hatt The Beatles er vel en grei påstand. Men etterhvert som dagens nykommere tar frem synthene igjen, fyker også Ultravox oppover på referanselistene. Denne helgen er de i Norge. Fredag kveld spiller Ultravox på Sentrum Scene før turen går videre til Bergenfest lørdag.

Og det er med den klassiske besetningen som gav oss Vienna (1980), Rage In Eden (1981), Quartet (1982) og Lament (1984) de kommer med. Altså Billie Currie, Midge Ure, Chris Cross og Warren Cann.

Anledningen er 30-års jubileet, og de har feiret en god stund allerede. For omtrent nøyaktig et år siden dro de på sin første turné siden Lament, og sin første sceneopptreden siden Live Aid i London i 1985. Gjenforeningen er solid dokumentert i CD/DVD-utgivelsen Return To Eden som kom ut i februar i år.

Det hele startet med denne, tittellåta fra deres første album:

Vienna (1980)


Ultravox hadde vært gjennom flere varianter før de fant Midge Ure i 1979. Utrolig nok hadde Midge Ure året i forveien erstattet Gary Moore i Thin Lizzy, et band ganske langt unna det vi forbinder med Ultravox.

For Vienna bragte på banen tangentene og synthen, ett år før Depeche Mode gjorde det samme. Albumet passer godt i new wave-bølgen som kom på dette tidspunktet, og under jubileumsturneen nå spiller de mye fra plata, deriblant "Astradyne", "Passing Strangers", "Mr. X", "Sleepwalk" og selvfølgelig tittelsporet. En absolutt klassiker.

Rage In Eden (1981)


Det tok drøye året å følge opp suksessen Vienna, og Rage In Eden kom på høsten i 1981 etter at "The Thin Wall" nådde topp 20 i UK. Låten "The Voice" ble sluppet noen måneder etter, og var også innom topp 20.

Albumet hadde kanskje ikke enkeltøyeblikkene som gjorde Vienna til en stor suksess, men Rage In Eden er jevnt og viser et Ultravox som fikk ytterligere fotfeste blant både fans og kritikere. Til Norge kom de i november 1981, og spilte på Chateau Neuf.

Quartet (1982)


Bare året etter var Midge Ure igjen å finne i et studio. Denne gangen gikk turen til Air Studios i London for å jobbe med ingen ringere enn The Beatles-produsent George Martin.

Quartet var albumet som dyttet Ultravox litt oppover på listene, også i USA, mens England og Tyskland omfavnet bandet ytterligere. Låter som "Reap The Wild Wind", "Visions In Blue" og "Hymn" er høyst ventet under helgens besøk i Norge.

Hør Ultravox spille "Hymn" fra Monument-videoen fra 1983:

Lament (1984)


Tre album på tre år satte spor, og bandet brukte 1983 på å promotere livealbumet Monument som ble innspilt i London i 1982. Fansen måtte da vente helt til april 1984 før det kom noe nytt fra Ultravox, men de som venter lenge venter som kjent på noe godt.

For med Lament nådde Ultravox høyden av karrieren, med låter som "White China", "One Small Day" og ikke minst monsterhiten "Dancing With Tears In My Eyes". I ettertid er sistnevnte en av få virkelig store singlehits bandet har hatt, sammen med debutens "Vienna". Sammen med denne besetningens første album Vienna tilbake i 1980, er Lament fra 1984 albumet som kan kalles som en ekte klassiker.

Låten "Dancing With Tears In My Eyes" kjenner de fleste:

U-Vox (1986)


Så var det slutt på moroa. Bandet dumpet trommeslager Warren Cann og engasjerte heller Mark Brzezicki fra Big Country på trommer foran innspillingen av det siste albumet U-Vox.

Siden Ultravox nå hadde bøtter av fans, samt gjort en hederlig innsats under Live Aid, solgte albumet bra helt til å begynne med. Albumet er det siste med denne besetningen før Return To Eden-turneen i fjor, men bandet inkluderer ingen låter fra dette albumet i dagens turnerende versjon av Ultravox. "Same Old Story" er imidlertid albumets mest kjente låt, som markerte et skjebnesvangert stort steg bort fra signatursoundet.

Live Aid ble siste gangen den klassiske besetningen sto på scenen:


Odd Inge Rand





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!