Puls 23.04.10


Extreme
Take Us Alive
Frontiers Records

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Extreme - Take Us Alive (Kelkoo)

Søk etter Extreme: Take Us Alive på Amazon.com


Les også





Kalender



Extreme: Take Us Alive

Take Us Alive er Extremes første liveskive. Innspillingen ble gjort i august i fjor, i Boston, Massachusetts - med andre ord på bandets hjemmebane. Det var her, i 1980-tallets Boston, at Extreme først tok form, for senere å bli verdenskjente for sin melodiøse, hårete og velspilte tungrock, og balladen ”More Than Words”. De musikalske kvalitetene til gutta har det aldri vært noe å si på – og å spille live, det kan de. Det denne liveskiva står og faller på er spillelista. Extremes fem studioalbum er ujevnt representerte, på godt og vondt.

Bandet var, i likhet med mange av melodiøse rockeband som ble overrumplet av grungebølgen, nede for telling fra midten av 90-tallet. Extreme trengte over gjennomsnittelig lang tid på å få til et comeback, men i 2008 ga de ut sin femte studioskive, Saudades de Rock (2008).

Etter reunionen uttalte gitarist Nuno Bettencourt i intervjuer at han synes det var litt flaut å børste støvet av noen av låtene fra debutskiva ( - som kun het Extreme, 1989). Midtveis i denne konserten får vi derfor, dessverre, bare et beskjedent utdrag fra denne utgivelsen. Partylåtene ”Kid Ego”, ”Little Girls” og ”Teacher’s Pet” er smørt sammen i en kjapp medley, men heldigvis får vi hele den gnistrende og virile ”Play With Me”. Takk og lov. ”Wind Me Up” og ”Mutha (Don’t Wanna Go To School Today)” savnes imidlertid sårt.

Uansett hvor ubekvem Bettencourt måtte være med det eldste materialet; når det først skal fremføres så holder han ikke tilbake. Det er en sann fryd å høre gitararbeidet her. Vokalist Gary Cherone er jammen ikke lite begavet han heller. Som en av rockens mest underkjente sangere beviser han her at han har enormt mye å komme med i front av et rockeband. (Hans innsats som David Lee Roth og Sammy Hagars arvtager i Van Halen på slutten av 90-tallet var, i motsetning til hva den ledende opinion skulle ha det til, faktisk veldig bra.)

Konsertens høydepunkt er enhver godbit bandet trekker frem fra gjennombruddsskiva si, Pornografitti (1990). Det er åpningssporet fra denne; gromlåta ”Decadance Dance” , som også sparker konserten i gang. Senere utover i konserten dukes det for publikumsfavorittene ”It (’s A Monster)”, ”Get The Funk Out” og ”Hole Hearted”. Stor stas. Den akustiske superballaden ”More Than Words” er også en selvfølge – låta som fikk en halv verden med radiolyttere til å tro at Extreme var en reinkarnasjon av Simon and Garfunkel.

Låter fra Extremes tredjealbum, III Sides To Every Story (1992), er også representert, naturlig nok. Plata slo i sin tid an hos svært mange, men materialet fungerer ikke særlig bra live. Med III Sides To Every Story forsøkte gutta å få frem flere av sine mer seriøse sider. En ærlig sak, men dette materialet blir rett og slett for tamt blant deres eldre og mer struttende komposisjoner. Eksempelvis; ”Rest In Peace” spikres fast i gulvet av den trauste tromminga til Kevin Figueiredo, nykomlingen, den eneste i bandet som ikke stammer fra Extremes klassiske beseting. ”Cupid’s Dead” makter heller ikke å holde stemninga så særlig høyt oppe - men Bettencourts fenomenale spill gir nok en halvgod låt en akseptabel underholdningsverdi.

Bassist Patrick Badger fortjener også skryt. Extreme har siden starten fått merkelappen funk-rock-band. Extreme spiller ikke særlig mye funk, men de har en godt over gjennomsnittlig markant bassist. Her, på Take Us Alive, sørger han for (utypisk alt for mange bassister) å jevnt og trutt stikke seg frem. Av slikt blir det livemusikk med trøkk.

Fjerdeskiva, Waiting For The Punchline (1995), floppet. Her virket Extreme nesten helt utpsyket av de nye og nedstemte strømningene i amerikansk rock. Kun instrumentalen ”Midnight Express” og den sidrumpa ”Tell Me Something I Don't Know” er med på livesettet. Det klarer seg.

Comaback-skiva Saudades de Rock var også en ujevn affære – og gjør både skade og gagn på Take Us Alive. Oppturene er den nedstemte ”Ghost” og den fengende countryrockeren ”Take Us Alive” . (Sistnevnte har altså gitt navn til denne liveinnspillingen.) De to øvrige låtene fra Saudades de Rock som Boston-publikummet fikk høre, er den svake ”Confortably Dumb”, som til nød lar seg forsvare av Nuno Bettencourts kule riffing, og ”Star” – en låt med et historisk irriterende refreng.

Alt i alt: til tross for en del mindre fengende låter klarer bandet med Take Us Alive å nå ut med et tydelig budskap: Extreme er et svært underholdende liveband.

Spilleliste:

Decadence Dance
Comfortably Dumb
Rest In Peace
It (‘s a moster)
Star
Tell Me Something I Don't Know
Medley: Kid Ego/Little Girls/Teacher’s Pet
Play With Me
Midnight Express
More Than Words
Ghost
Cupid's Dead
Take Us Alive
Flight Of The Wounded Bumblebee
Get The Funk Out
Am I Ever Gonna Change
Hole Hearted

Take Us Alive er også utgitt som live-DVD. Der vil man som bonusmateriale kunne finne fire musikkvideoer fra Saudades de Rock.


Per Olav Heimstad





submit to reddit







Siste saker

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"