Puls 20.04.10


Alle foto: THOMAS RODAHL DEDEKAM.


Shout Out Louds

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Shout Out Louds: -Har litt dårlig samvittighet

Puls tok en prat med Adam og Carl fra Shout Out Louds på Grünerløkka. Etter dette var man overbevist om at det var akkurat der de ville bodd om de bodde i Oslo. Da passer det bra at konserten deres ble lagt til Parkteateret.

Adam var happy med at sola endelig har begynt å varme på Olaf Ryes Plass. Sollys og D-vitaminer får man ikke nok av i Sverige, i det minste om man skal tro deres landsmann Timbuktu.

Puls har hørt rykter om at de til managementets store frustrasjon liker å sykle og gjøre seg kjent i byene de skal spille i, men viser forståelse for at de ikke rakk sykkeltur før de satte seg ned i sofaen på Parkteateret. De spaserte bokstavelig talt rett fra bilen til intervju. Adam kunne som førstemann til å sette seg bekrefte ryktene om sykling, men var ivrig på å understreke at Carl var den store sykkelentusiasten.

Carl er så nerd at når det er 30 grader og alle andre er på stranden, da sitter han inne og ser på Tour de France.” I det Carl kom ruslende med kaffekoppen sin begynte Adam å snakke om syklene deres. ”Vi kaller dem Hasse og Tage, etter de svenske komikerne. Akkurat nå står de på et lager i Hamburg, så det blir nok ingen sykkeltur i Oslo i denne omgang. Sykler du også?” De blir fortalt at å sykle i Oslo er å leke med skjebnen. Trikkespor og taxisjåfører er grunnen til dét.

Årets utrolig lange spilleplan gleder de seg til å fortsette med. Før konserten på Parkteateret tok de en etterlengtet uke fri, for å lade batteriene.

”Denne gangen er vi mer ’peppade’ enn før. Vi har lagt inn litt flere spillepauser, så vi kan ha litt ferie også,” sier Adam. For Shout Out Louds er det viktig ikke å være på det samme stedet for lenge av gangen. De kan bli lei av to uker i New York, Hamburg eller hva som helst. "Det er ingen steder vi gleder oss mer til enn andre, det er variasjonen som er 'jäkla' viktig," sier Adam.

Om det er en sammenheng mellom deres store popularitet i utlandet kontra Sverige og deres utrolig varierte spilleplan, vet de ikke. ”Men det er klart, det har har bidratt,” kan Carl fortelle. Mange har kanskje sett bandet på Late Show med David Letterman eller hørt musikken deres i serier som The O.C. og One Tree Hill. En god kompis som manager og at musikken deres ”passer” til disse TV-greiene har hjulpet dem til å oppnå dette. God PR har det uansett blitt.

”Alle i bandet har ting de brenner for ved siden av musikken,” sier Carl. ”Men vi bruker ikke musikken til å spre personlige eller politiske budskap,” fortsetter han. Adam stiller seg bak denne påstanden og forteller at han drømte om å jobbe med musikk som 15-åring. ”Mange ganger kan musikken i seg selv være viktig nok, det handler kanskje litt om å få en drøm og forfølge den,” sier Adam. Han håper musikken deres klarer å vekke sterke følelser på egen hånd og at folk kan bli glade i den, selv om den kanskje ikke har et budskap om å redde verden fra hungersnød og sånt.

Adam og Carl nevner at det faktum at de har holdt sammen som band i ti år nå er det de er mest stolte av å ha oppnådd. ”At det fortsatt fungerer og er givende, samtidig som vi fortsatt har ’gnisten’, det liker vi.” Det er visst for dem ganske uforståelig at musikk har blitt jobben deres. Folk rundt dem har visst begynt å forstå at musikken faktisk er jobben deres.

”Men noen ganger kan jeg få litt dårlig samvittighet fordi jeg holder på med et kreativt yrke,” innrømmer Carl. ”Jeg prøver å holde på med ting ved siden av også, både for å ha noe å falle tilbake på og for å holde ting ute.” Adam er litt enig i dette med samvittighet og fortalte om en rørlegger som hadde vært på besøk klokka sju om morgenen. ”Det var jo litt absurd, jeg pleier ikke stå opp før kanskje ni eller ti, da skjønte jeg at jeg ikke har en ekte jobb. Dette er litt som et sirkus, kan man si. Vi får heldigvis brukt hendene til mer enn å spille når vi tar alt utstyret med oss, rigger det opp og ned før vi reiser igjen,” forteller han. Å kunne ”skru av” er visst viktig for å kunne holde et band samlet så lenge.

Det synes som om Shout Out Louds trives i Norge og de sier at de gjerne kommer tilbake. De vil spille i Bergen, Trondheim og Kristiansand også. Da de fikk understreket at Oslo tross alt er verdens viktigste by, lo de litt og sa at Hove-festivalen var et sted de gjerne skulle spilt. Denne sommeren får de nok ikke tid, da programmet allerede er ganske fullt, men kanskje kommer det en overraskelse til festivalgjengerne?


Petter Brønstad





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!