Puls 25.11.09




Tips noen om denne saken


Les også

Yeasayer: Mye lys, lite varme (08.03.10)

Yeasayer: Odd Blood (10.02.10)

Yeasayer: All Hour Cymbals (14.12.07)



Kalender



Yeasayer: -Tyngre bass og mye bedre!

Ira Wolf Tuton og Chris Keating fra Yeasayer var greie nok til å sette av tid til et intervju. De var til og med greie nok til å forklare hva ”Yeasayer” betyr. Eller i det minste hvor opphavet lå.

De vil nemlig ha det til at det er noe Tom Cruise-ish som ligger bak. En ”yeasayer” er en overstadig positiv person, litt som scientologene, som er så positiv at det nesten ligge en ond plan bak det. Det kan kanskje også være en reaksjon på den stadig voksende gruppa ”neysayers”, som er noe det samme som en ”no-man” fra Jim Carrey-filmen Yes Man. Men bare så det er sagt, så ville de aldri brukt akkurat det ordet, mener Chris. Som alle mennesker på innreise i en fremmed kultur, i dette tilfellet vår norske, ville de også lære om oss. Dessverre kunne jeg til disse guttas store skuffelse ikke komme på et typisk norsk ord som tilsvarte ”neysayer”.

Yeasayer er i Oslo for å promotere den nye skiva, Odd Blood, som kommer ut 9. februar til neste år. Det er jo tross alt den som er mest interessant ved disse gutta om dagen, folk forventer og håper mye rart. Så hvordan høres den egentlig ut?

I følge Ira er den først og fremst mye, mye bedre. Flirende forteller han at den i det minste er veldig forskjellig fra den forrige. Det var viktig for dem ikke å gå i repetisjonsfella. Denne gangen har de begynt på det samme stedet, men dratt av gårde i en helt annen retning og ikke latt seg påvirke så mye av andre under arbeidsprosessen. Tyngre bass og mer elektronisk lyd blir lovet lytterne. I tillegg skal den være mindre prega av flytende ”world music” og mer fokusert på dancelignende og tunge beats. ”De som likte den forrige skiva vår bedre, kan jo bare høre på den!” bruker Chris som argument mot at de kan miste fans ved å endre sound.

”Hvor kommer det Midt-Østen-soundet deres fra?” spurte jeg. Skjønte relativt kjapt at det var noe uelegant sagt. Etter noe omformulering og mye latter forklarte Ira at de ikke kan høre den lyden så godt. Det er like lett å høre preg fra andre ting, som klubbmusikk og rock. Disse gutta mener det er viktig å være åpen for all spennende kunst, ikke bare musikk. Chris begynte å sjekke ut noe rytmisk musikk fra Irak, som visstnok skal ha hatt mye å si for akkurat dette Midt-Østen-preget. ”Konvensjonell rock med trommer og gitar blir fort litt gammelt,” forklarer de meg. De har på mange måter et poeng der.

Jeg ville vite hvem de egentlig lager musikk for. Akkurat det sa de at de ikke hadde tenkt så mye på før, men sånn grunnleggende lager man jo ofte musikk for sin egen del, forklarer Chris. Han mener allikevel at alle musikere har et ytringsbehov, noe som gjør at de nesten trenger et publikum som kan ta det inn over seg. Med det lagt til grunn, ble de enige om at de lager musikken sin både for seg selv og fansen. Uansett hvor lite man bryr seg om hvem musikken er beregna på, må man ha noen tilhengere. Det er tross alt de som gjør at gutta i Yeasayer kan drive med det de gjør. Ira forklarer også at det gir ham mye å prøve å skape en forbindelse fra dem som formidlere via musikken til mottakerne.

Det er nesten obligatorisk å spørre hva amerikanere synes om Obama nå om dagen, særlig etter fredsprissaken og sånn. Før man fikk sagt så mye mer enn presidentens navn, endra det seg til et kryssforhør: ”Ja, hva mener egentlig nordmenn generelt om den prisen?”

Etter å ha hinta frampå at nordmenn flest forhåpentligvis kanskje synes at det var litt tidlig for Obama å få prisen nå, fikk jeg vite at de var hjertens enige. Ingen amerikansk president bør kunne motta fredsprisen, mener gutta i Yeasayer, som virka overraskende negative til akkurat dette. I følge dem er presidenten i USA funnet opp for å være øverste militære leder for staten. Obama fikk den fordi han er en rockestjerne og fortjente den akkurat like lite som Bono. I forbindelse med priseutdelingen spiller jo Toby Keith i Oslo. Både Chris og Ira mener at dette stinker og at det er elendig bookingarbeid. Keith er etter sigende en krigsbejaende, skyteglad redneck og bør holdes langt unna alt som heter fred.

”Om vi er pasifister?” Chris sier han ikke ville gått til krig for noe, men hvis du prøver å drepe ham, da skyter han deg i ansiktet. Ira, på sin side, mener at han kanskje kunne blitt ganske voldelig rundt fascister og lignende som inntar predikantroller. Ingen av dem ville uansett drept noen de ikke kjenner. De er enige om at de må ha en god grunn for å gjøre noe sånt. ”Hevn, kanskje?” flirer de.

Lydmannen på Øya er visst kanskje i faresonen. Da de ble spurt om de hadde hatt noen øyeblikk på scenen de helst vil glemme, nevnte de en episode fra Øyafestivalen i fjor: den ene mikken hadde en syk delay-effekt. Ikke de andre. Og nei, det var ikke ambient og kult!

De har aldri i fullt alvor vurdert å slutte med det de gjør, selv om de som alle andre har hatt bunnpunkter. Chris kunne godt tenke seg å pensjonere seg i en måned av gangen mot slutten av turneer som ikke går så bra og lignende. Yeasayer blir nok uansett å se i nærheten, fulltallige får man håpe, en gang etter plateutgivelsen.


Petter Brønstad





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!