Puls 01.10.08


Foto: Bjørn Avlesen


Bare Egil Band
Trikken
Torsdag 5. august 2008

Tips noen om denne saken


Les også

Hurra Torpedo: World domination awaits! (10.09.09)

"Slem kjøpmann" i fri dressur (18.01.08)

Bare Egil Band - Ikke bare bare det... (01.10.07)



Kalender



Puls på trikketur med Bare Egil

Sent en mandags kveld sms’er jeg Egil Hegerberg for å avtale et intervju med han. Mannen er jo plateaktuell og har en del konserter fremover, så man kan trygt si at han er i vinden for tiden. Etter bare 2 minutter får jeg svar, hvor han skriver at han vil gjerne møte meg på trikken ved Stortorget i morgen kl 19.00. Han lover meg både intervju, intimkonsert og litt sightseeing. Dette var kanskje litt mer vind enn jeg hadde forventet meg ut av en liten sms, men for all del, jeg kjører på, full gass…

Det jeg derimot opplevde dagen etterpå var at det var ganske mange andre også som hadde lyst til å overvære en trikkekonsert med Bare Egil Band. Så mange var det at ikke alle fikk være med, til tross for at trikken ble fylt til randen. Det var bare flaks at jeg og min fotograf i det hele tatt kom oss på. Folk i aldre fra 10 til 60 var på plass, i strålende humør. Hele arrangementet var forøvrig i regi av Klubbdagene på Øyafestivalen.

38 år gamle Egil er jo den reneste Øyaveteran etter å ha opptrådt ikke mindre enn seks ganger på hovedscenen med band som Thulsa Doom, Black Debbath, Hurra Torpedo og Ikke Bare Bare Egil Band Band. Man kan trygt si at han tok intimkonsertfenomenet til et nytt nivå denne dagen, og denne mannen er jo kjent for å gå nye veier, men nå er det altså trikkeskinnene som tydeligvis er den nye ”veien”.


Foto: Bjørn Avlesen

Trikketuren var selvsagt en opplevelse ut av det sjeldne, ikke minst det å se alle de vittige ansiktsutrykkene til passasjerer på forbigående trikker. Egil hadde nemlig en ADHD-energi ut av en annen verden, og mens han svettet som en gris i nesten 2 timer sang han kjente å kjære låter som ”Sko”, ”Arne” og ”Brigg” som alle ble omformet til hylende allsang. Nye nevnerverdige klassikere som ”Pump opp oljen”, ”Dommedag” og ”Erik Bye” tok også folk med storm. Sistnevnte fikk ekstra mye latterbrøl, og den kan på en måte sammenlignes med Prima Vera sin versjon av ”Edelwaiz” som de gjorde om til ”Grethe Waitz”, men her gjør altså Egil en cover av Beatles’ ”Let it Be”, transformert om til ”Erik Bye”. Han ble til og med en quazi-trønder på en bisarr neo-norønn låt hvor både Odin og Tor hadde sitt å si.

Klokken nærmer seg 22.00 og Egil roper ut: ”Dere er det beste kollektivtransportmiddel-publikummet jeg noen gang har spilt for!”. Egil tar imot en stående applaus og gjør seg så klar til å hoppe over på en vanlig trikk for å komme seg tilbake til byen, men da går jeg bort til han og introduserer meg selv. Egil har i løpet av de siste 2 timene klart å bli hes som en kirkerotte, og med et dusin videokameraer rettet konstant mot trynet hans, så er det forståelig at han ser litt molefunken ut når jeg begynner å mase om et intervju som han hadde lovt meg en dag tidligere, på sms.

Likevel, så hyggelig som denne karen er, tar vi altså trikken sammen tilbake til byen, og slår likeså godt av en artig liten samtale.

Hvordan fikk du egentlig idèen til å ha konsert på en trikk?

Jeg fikk vel den idèen etter at jeg ble spurt om jeg ville komme på en trikk å spille. Kunne vært kult å spille på en trikk tenkte jeg da.

Folk rundt oss i trikken begynner å le høyt. Det er akkurat som å intervjue en mann som er midt i en stand-up rutine. Så jeg tar en helomvending, og fokuserer på den musikalske biten. Det er jo tross at Puls dette her. (Kan ikke være humor og underholdning hele tiden.)

Hvordan var egentlig prosessen med å lage det ”umulige” tredjealbumet?

Faktisk, jeg gjorde noe helt nytt, med å ikke øve noen ting på forhånd, bare gå i studio med et band, for så å spille det rett inn, med vokal og alt. Det var jævlig kult. Vi brukte 3 dager på å legge komp, vokal og hele driten... Og så har jeg et par live-låter i tillegg.


Foto: Bjørn Avlesen

Det virker som at han er på ”rett kjør” fordi han kalte jo selv fjorårets album for det ”noe svakere” andrealbumet, på coveret. Nå derimot ser det ut som han har funnet tilbake til den humoristiske magien som han hadde på debutalbumet ”Absolutt Ikke”.

Myten er jo at det tredje albumet er det umulige, hva mener du om det?

Hva skal jeg si, det andre albumet satt jo litt lengre inne da, i og med at jeg brukte 11 år på det, og 1 år på dette her… Jeg er ikke noe nervøs for denne her. Jeg tror ikke det kommer til selge noe, men jeg er jævla fornøyd med det.

Jeg må gi han noen komplement, fordi de nye låtene han spilte på trikken var virkelig ”back to form”, med småbarnslige tekster og høy gjentakelsesfaktor, som denne sjangeren i og for seg er litt avhengig av.

Jeg likte spesielt den nye ”olje-låta”, hvor kom inspirasjonen fra, musikalsk sett?

Det er litt nye takter på denne skiva, og den låta du snakker om kommer det 2 versjoner av på plata. En sånn kassegitar-greie og så en gjennomprodusert G-Funk versjon.

Vi begynner å snakke om det å blande alle disse musikk-sjangrene sammen i en stor gryte, så plutselig får jeg det for meg at jeg må sjekke ut hva han egentlig synes om de diverse musikkstilene vi har her i landet. Jeg spurte hva det første som poppet inn i hodet hans var når jeg sa:

Rock
Blues

Blues
Punk

Jazz
Støvler

Hip Hop
Knark

Punk
Samer

Funk
Lever

Viserock
Tilbud

Folk rundt i trikken hører på hvert eneste ord vi sier, så derfor tenkte jeg å avslutte med et lite smell, fordi denne mannen er jo litt kontroversiell, med låter som ”Politimester Egil” som bl.a. handler om hasj. Jeg stjeler en setning fra låta og spør:

Jeg er 29 år, blir 30 år i mars… Noen gode råd?

Du ser jo ut, med tanke på hårsveisen din at du er på ville veier allerede… (Se bildet under)


Foto: Bjørn Avlesen

Vel, jeg har faktisk ikke prøvd hasj ennå, så det er liksom derfor jeg lurer?

Nei altså, det der er jo snakk om modenhet. Jeg tenkte som 29-åring at bare jeg blir 30, så er det en milepæl for at jeg kan begynne litt moderat med litt hasjmisbruk, men jeg har liksom ikke fått tid til det. Nå blir jeg 40 snart, så jeg skal se da.

Ellers noe du har på hjertet?

Ja, du må fortsette å gjøre Puls til Norges ledende musikkmagasin bristende ut fra Arild Rønsens klamme klør…

Han hopper av trikken sammen med en kompis, og jeg tror nok at han var på vei hjem for å hoppe rett i dusjen. Mens han går bortover gata, med gitaren i hånden, så kommer jeg på noe han sa i en avis for lenge siden. Noe som passer veldig godt til en dag som denne:

”Jeg gjør ikke det motsatte av det som er vanlig. Jeg gjør det motsatte av det igjen.”


Petter Aagaard





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!