Paul McCartney: Run Devil Run

Tittellåta er inspirert av et apotek i Atlanta som solgte Run Devil Run-produkt. Mulig det, men det er vanskelig ikke å tolke den som farvel til demonene som har løpt gjennom komponistens hode siden hans kone forlot forlot vår tid. Nydelig.


I ei uke holdt de på i studio; Paul McCartney (bass & vokal), Ian Paice (trommer), David Gilmour og Mick Green (gitar). En ganske kjent besetning...?

- Har dere hørt denne?, mente McCartney. Ikke det? Den går sånn... Et par timer seinere var den innspilt. ”Run Devil Run” er spilt inn nesten like hurtig som de første Beatles-LPene.

For det meste består albumet av heller mindre kjente rock’n’roll-komposisjoner fra 50-tallet. Aller minst kjent er nok sødmefylte ”No Other Baby”, skrevet og framført av et britisk skiffle-band som gikk under navnet The Vipers, i 1958. La oss håpe opphavsmennene Bishop/Watson er i live; snakk om å få Nyttårsaften 2000 på forhånd!

Plata slutter med ”Party”. Korrekt. Tenk å fått oppleve dette bandet i levende live...! (Vi sender forresten "Honey Hush" som beskjeden hilsen til Bjørn "Hi Yo Silver" Kulseth.)

En gang i verden måtte Paul McCartney gjennom bortimot 20 år med Wings eller som solo-artist før han turte å gå løs på sine egne Beatles-komposisjoner. Jeg har en følelse av at han etter Lindas bortgang har måttet ta det helt forfra. Hvilket skulle bety at det neste albumet blir en slags Beatles-LP...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.