Rumble in Rhodos: Intentions

Endelig løsner det for denne hardt arbeidene kvintetten. Dette er noe for dem som liker post hardcore og prog-rock ala At The Drive-In og The Mars Volta. Knalltøffe melodilinjer og et driv som få er forunt.


Debutalbumet ”Own Me Like The City” fra 2006 ga en liten pekepinn for hva man kunne forvente av dette bandet. På ”Intensions” har de endelig strukturert låtene og funnet en egen sound som virkelig er spennende. Etter milevis med turnering har gutta også rykte på seg for å være eksplosive underholdere.

Ballet åpner med ”Paws, Claws & Alarm-Clock Laws” hvor stakatogitarer og vokalist Thomas Bratlie minner sterkt om Cedric Bixler-Zavala fra ikke ukjente The Mars Volta. Gitaristene David Bratlie og Frode Kristiansen utfyller hverandre for øvrig med tøffe vekslinger på riffene og med delay-effekter som driver bandet frem som et lokomotiv. ”Harpoon Etiquette” bygger seg gradvis opp til det smeller som på nyttårsaften i siste halvdel. ”The Function Of Colour” og sistelåta ”Soft Blackouts” er skikkelig skitten prog-rock hvor man må bruke knollen for å følge med i svingene.

”Intentions” er et forløsende album fra en gjeng som endelig leverer varene. Om du har muligheten til å se disse gutta live så husk deodoranten, det kommer nemlig til å bli svett. Skiva kan for øvrig høres i sin helhet på bandets Myspace-side. Skulle du like det du hører og er du av den barmhjertige Samaritanske sorten, så kjøper du det naturligvis også.

www.myspace.com/rumbleinrhodos


Del på Facebook | Del på Bluesky

Zoom-vinnerne kåret!

(19.11.04) Rumble In Rhodos, Purified In Blood og Vishnu skal fronte neste års Zoom-turné. Det blir en sabla bra turné.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.