Puls 10.07.07


Audunbakken

Tips noen om denne saken


Les også

Audunbakken: Historien om en musikkfestival - del2 (10.07.07)



Kalender



Audunbakken: Historien om en musikkfestival

Det var sommeren 2003 det hele begynte. Vi besøkte dette året en liten festival som fant sted i hagen til noen i Åsgårdstrand. Det var denne lille festivalen som gjorde at jeg kom opp med ideen om å gjøre noe lignende, om ikke en festival, så i hvert fall en hagefest med live musikk. Noen gode venner av meg eide lydutstyr og da gjensto det bare å invitere noen venner. Noen dager før hagefesten skulle finne sted fant jeg ut at jeg skulle lage en "liksomfestival" ut av det hele, med armbånd, symbolsk sum i døra og spilleprogram.

Artistene som opptrådte det første året ble komponert omtrent på dagen. Jeg har noen musikere blant mine venner som lagde et tulleband. De kalte seg Nakkeskudd. Den andre artisten Råtass, var meg selv som spilte morromusikk på keyboardet til fatter’n. Råtass har i ettertid spilt flere ganger på Audunbakken og diverse andre happenings, og har fått en aldri så liten kultstatus i Odalen og omegn.

Arrangementet måtte også ha et navn, og det første som slo meg var Audunbakken. For før da jeg bodde på byggefeltet hos foreldrene mine var huset vårt det øverste og eneste huset i bakken der vi bodde. Denne bakken ble ofte brukt av andre barn som bodde på byggefeltet til å kjøre akebrett på vinteren. Disse barna kalte denne bakken for Audunbakken, fordi jeg heter Audun og bodde øverst i denne bakken.

Vinteren 2004 snakket alle om kvelden i 2003 og vi ble av våre venner forespurt om å gjenta det. Jeg fikk blod på tann og snakket om dette med mine venner. Et styre ble dannet og vi ble da enige om å gjøre det litt større, med flere gjester og flere band.

Vi måtte da arrangere festivalen et annet et sted enn hjemme hos meg selv, og stedet ble til slutt i skogen på toppen av Grustaket på Disenå. Vi rydda vekk mose og kratt, bygde scene og toaletter. Scenen ble faktisk til ved en tilfeldighet. Planen var faktisk å kun ha 2 partytelt ved siden av hverandre med gulv av paller. Redningen var at det kom en venn av oss som er snekker og syntes vi like så godt kunne lage en litt større og bedre scene. Det sier vel alt om at vi ikke ante hva dette kom til å bli i fremtiden. Vi så for oss ca 80-100 besøkende, men Audunbakkenfestivalen 2004 ble mye større en antatt og vi fikk over 400 besøkende.

Hvordan starte en festival med 3000 kr i budsjett

Da vi etter 2003 flytta det vekk fra hagen og opp i skogen la vi inn 1000 kr i hver i potten. Totalt ble dette et budsjett på 3000kr. Hvordan får man til å lage festival for så lite? Med en stor dose kreativitet og innsatsvilje får man til det meste. Vi fikk 5 band til å spille gratis + Råtass og Nakkeskudd som ble dannet for moroskyld i 2003. Når det gjelder armbånd så lagde vi det selv av stoffbiter. Vi lagde 200 armbånd, men disse måtte vi til slutt rive i 2 fordi vi ikke fikk nok. Vi brukte heller ikke en krone på leie av musikkanlegg, det lånte vi av noen vi kjenner. Scene og do? Det snekret vi opp selv. Materialer? Det fikk vi tak i gratis fra faren til en representant fra styre. Hvis du i tillegg spør dine foreldre og venners venner om de kan være vakter og lage lapskaus, så er det meste klart for en festival. For vårt tilfelle var dette starten på noe stort.

Budsjett og økonomi

Som nevnt så startet vi i 2003 med 0 kroner og i 2004 så la vi 1000 kroner hver i potten og som også ble det totale budsjettet. Noen av oss hadde ikke så mye penger på det tidspunktet, så da måtte vi låne av foreldre og bestemødre, med et håp om å få gitt dem tilbake. Nå i 2007 har vi et budsjett på 200.000 og min mor har blitt regnskapsansvarlig. Før tok jeg meg selv av økonomibiten, men det ble rett og slett for mye tall å holde styr på. Vi er vel muligens den eneste festivalen i norge med moren til festivalsjefen som regnskapsansvarlig. I løpet av 3 år har vi altså gått fra 3.000 til 200.000 i budsjett. Er dette så imponerende kan sikkert mange spørre seg. Man ser jo mange eksempler på at festivaler som kun har vart i 1 år har betydeligere større budsjett enn som så, men de har et helt annet støtteapparat i ryggen, ikke minst økonomisk støtte. I Audunbakkenfestivalen har vi en kjerne på 5 som gjør så å si alt selv. Festivalen drives på dugnadsbasis og hvert eneste år tar hver og en av oss ut et par uker ferie til forberedelser og opprydning.

Vi sier også nei til reklame på vårt festivalområde, så sponsorinntektene har vært minimale, men det finnes ett unntak. Hvert år sponser privatpersonen Kjell oss med 500 kroner og vi har laget et stort bilde av han som vi henger opp hvert eneste år. *Bilde av Kjell* Totalt i økonomisk støtte med sponsorer har vi vel i gjennomsnitt de tre siste år fått 28.000 i støtte hvert år.

Markedsføring

Trenger man egentlig å bruke masse penger for å reklamere for en festival. Vi i Audunbakken bruker nesten ikke en krone på markedsføring. Kunsten er å tenke kreativt og alternativt. Plakater koster en del hvis man skal trykke de opp med bra papir hos et trykkeri, derfor lager vi alle våre plakater selv og spør pent om vi kan få skrive dem ut på vårt kjære kommunehus.

Internett er også et fantastisk markedsføringsverktøy. Det finnes mange nettsamfunn, forum man kan bruke aktivt for å reklamere. En annen ting er presseskriv, det er også helt gratis. Send presseskriv og info til alle tenkelige medier. Det er viktig å bruke litt tid på et presseskriv slik at man fanger interesse. Sist men ikke minst så kommer jungeltelegrafen. Dette er kanskje det beste verktøyet du har. Prat om festivalen din til alle du møter og få dem til å si det videre. Det som er viktig når du sprer rykter om din festival er jo da at de er positive, og det er her jobben ligger. Det er enkelt å bruke jungeltelegrafen, men det er vanskeligere å skape noe som alle liker og alle prater varmt om. Jeg skal ikke påstå at alle liker Audunbakken, men jeg har med hånden på hjertet aldri hørt noe negativt om festivalen vår. Jeg tror noe av svaret på dette er at Audunbakken bygges på sjarm og dugnadsånd, og at festivalen skiller seg ut med sin ”hjemmesnekrede” profil. Vi har skapt en festival med små midler og hardt arbeid. Det vi ikke har av fasiliteter tar vi igjen på sjarm og kreativitet. Et eksempel på dette var da Superfamily som spilte hos oss i 2005 ble bløte på beina og spurte om jeg kunne skaffe noen gummistøvler, da dro jeg hjem og hentet det jeg hadde og lånte bort til dem.

Samarbeid

Hvert eneste år på Audunbakken stiller velvillige foreldre, søsken, besteforeldre og venner opp for oss. De lager mat, står i inngangen, står i kiosken og er vakter. For en festival som oss, så er vi helt avhengig av denne hjelpen og vi er dypt takknemlig for all den hjelpen vi får fra dem.

Å ha en god dialog med politiet er meget viktig. Vårt samarbeid med politiet har vært veldig bra, og vi har også et møte med de frivillige, politiet og oss i forkant av festivalen. Grunneieren er også viktig å kommunisere godt med, så det ikke oppstår unødvendige misforståelser. Vi i Audunbakken er utrolig takknemlig for at vi får lov til å være der vi er.

Vårt samarbeid med Sør-Odal Kommune har også blitt bedre og bedre med årene. Dette takket være en jevnlig dialog og møter med dem hvor vi har lagt frem vår planer og ønsker. Sikkerheten er veldig viktig for oss og det vet vi at kommunen også synes, derfor har vi søkt om støtte rettet mot akkurat det og vi har i år fått økonomisk støtte til å leie inn 4 store busser til å kjøre de besøkende hjem.

Min katt Zippo

I fjor tok kameraten på seg ansvaret og laget film fra festivalen og blant annet intervjuet han naboene til festivalen. Det ene intervjuet viste seg å bli ubevist morsomt. For et par år siden ble katten min Zippo borte. Jeg fant til slutt ut at denne hadde blitt ”stjålet” fra et par eldre kvinner som bor like ved oss. De matet den og lurte den inn hos seg og til slutt flyttet vår kjære Zippo dit i stedet. Det min kamerat ikke visste var at han intervjuet disse eldre damene som stjal katten min. Midt under intervjuet kommer Zippo inn i bildet og de begynner å prate om den og om hvorfor den ”flyttet” fra meg. Ubetalelig scene i filmen. Samtalen gikk som følger: De eldre naboene: ”Dænna katten er hass Audun det. Han fløtte fra døm han vøttu.” Min kamerat: ”Du tror ikke de savner den da?” De eldre naboene: ”Neida, døm veit håppas han er hen så. Du kan få væra hos øss så lenge du lever du Zippo”

Del 2


Audun Hansen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!