Puls 05.04.07


Daniel Gildenlöv: Ikke vanskelig å få i tale.


Pain of Salvation

Tips noen om denne saken


Les også

Pain of Salvation uten trommeslager (07.05.07)

Pain Of Salvation: Smerte og frelse hånd i hånd (22.02.07)

Pain Of Salvation: The Perfect Element (27.10.00)



Kalender



Pain of Salvation: Daniel Gildenlöv tar ordet

Med deres nye skive Scarsick har Pain of Salvation nok en gang levert et overraskende og kritikerrost album. Bandets kontrastfylte lydbilde og stemningsskapende passasjer yter stor respekt både i Norge og i andre deler av verden, og folk begynner for alvor å få øynene opp for disse talentfulle svenskene. For en tid tilbake var bandet på Europa- turné i forbindelse med deres nyeste slipp, og PULS benyttet sjansen til å ta en inspirerende og omfattende prat med vokalist, gitarist og låtskriver Daniel Gildenlöv.

Siden debut- plata Entropia i 1997, har bandet hatt en enorm utvikling. Hvert album står for noe særegent, og den musikalske fremtoningen synes å befinne seg i en konstant utvikling. Der forrige album BE var et majestetisk, bombastisk og storslått stykke musikk, har bandet denne gangen valgt en litt annen tilnærming.

Med tanke på at de to forrige albumene våre var ganske alternative og annerledes, ville vi alle gjøre et album denne gangen som var mer band- orientert og aggressivt. På den måten var retningen på dette albumet egenlig et bevisst valg vi gjorde. På den andre siden legger vi alltid ned mye følelser når vi lager et album, så musikken vi komponerer vil alltid reflektere våre tanker og følelser i den fasen av livet. Så lenge man utvikler seg som person, så vil også musikken man komponerer utvikle seg. Det kan man også høre på de forskjellige albumene våre, som jo skiller seg klart fra hverandre.

Herr Gildenlöv er uten tvil en reflektert mann, med meninger og synspunkter om det meste som omgir oss. Det lyriske på Scarsick innbefatter en stor del av disse standpunktene, og både USA, rap- kulturen og overfladiske mennesker får det glatte lag.

Scarsick er jo, som sagt, uten et tvil et sint og frustrert album. Mange av låtene på skiva omhandler dagens samfunn, og kritikkverdige forhold fra mitt synspunkt. Vi lever jo i et samfunn der alt kan kjøpes med penger, og i et samfunn der vi utnytter både oss selv og andre. De første låtene på Scarsick har jo sterke referanser til de første låtene på The Perfect Element part 1, der personlige overgrep og misbruk blir reflektert i en sosial kontekst,

forklarer Daniel, før han ivrig fortsetter

Det er et sint og frustrert album, man kommer ikke utenom det. Scarsick handler om hva jeg mener er galt med det samfunnet vi lever i, på samme måte som The Perfect Element part 1 omhandlet hva jeg mente var galt med individene som lever i dette samfunnet. Dette er et sterkt tema, som helt sikkert vil provoserer mange mennesker - for det er jo vårt sinne og vår frustrasjon som kommer ut av høyttalerne. Jeg har bestandig hatt en regel om at jeg skal skrive om ting som jeg selv bryr meg om, og det bruker som regel å være ting som jeg vil forandre.


Pain of Salvation: Ute med nok et progressivt epos.

Hva med de musikalske kontekstene du ofte putter inn i komposisjonene dine? Låten Spitfall omhandler rap- kulturen, og du har valgt å legge en slags rap- vokal på verset. Likeså har dere inkorportert et disco- tema på låten Disco Queen. Har dette mye å si for musikken og hvordan man oppfatter tekstene tror du?

Jeg elsker å bruke elementer fra konteksten av det jeg kritiserer eller skriver om. På den måten blir alt mer interessant, slik som for eksempel i Spitfall, kommer det fra Daniel, før engasjementet sporer han litt av. Jeg har ikke noe problem med verken rap- kulturen eller rap- sjangeren for den saks skyld, men jeg har problem med at folk gir slipp på sine verdier. Rap- sjangeren, for eksemepel, kom jo som en reaksjon mot undertrykkelse og kapitalisme. Når da i dag denne sjangeren står som det fremste eksempelet på disse to grunnverdiene, som de i utgangspunktet var i opposisjon mot, blir det helt feil for meg. Det er som at en punker kjører en feit BMW eller at en rapper bor i en multi- million villa. Jeg skjønner hvorfor de gjør det, men kan på ingen måte respektere det.

Daniel Gildenlöv er, som dere sikkert har skjønt, en pratsom mann, og det er ikke bestandig like lett å holde han inne på rett spor. Heldigvis er diktafonen blitt en fast følgesvenn, og med nyladet batteri lar vi mannen få fritt utløp for sine vyer og visjoner. Det er inspirerende å se hvordan denne mannen engasjerer og utleverer seg selv, og det er lett og rive seg med. Likevel må undertegnede prøve å komme seg gjennom alle spørsmålene innenfor de tilmålte minuttene, og etter langt og lenge kommer vi inn på komponeringen av det nye albumet.

Jeg prøver alltid å endre fremgangsmåten når jeg komponerer et nytt album. Jeg føler at det er med på å gjøre hele prosessen til noe annet enn tidligere, du velger andre veier å gå, har andre verktøy og så videre. Når det gjelder Scarsick, tok jeg i mye større grad enn tidligere materialet med til øvingslokalet og presenterte det før det var helt ferdig. Med BE kunne jeg ikke gjøre dette på grunn av orkestreringer, arrangement og så videre. Denne gangen kunne jeg ta med ting som ikke var helt ferdige enda og bearbeide dette i øvingslokalet sammen med resten av bandet. På den måten fikk vi et godt bilde av hvordan det hele kom til å låte når vi gikk i studio med materialet.


Pain of Salvation: Scarsick.

Nå som både The Perfect Element part 1 og The Perfect Element part 2 er realisert, hvordan ser du muligheten for å gjøre disse to skivene live i sin helhet som en slags konseptuell greie? Er det noe dere har vurdert?

Å nei, det ville bare vært smertefullt, ler Daniel. Låtmaterialet på de to skivene er såpass variert og forskjellig at bare tanken på det å finpusse alle detaljene og alle de forskjellige elementene er overveldende. Hadde vi valgt å gjøre det, ville vi nesten vært forpliktet til å gjøre det samme når The Perfect Element part 3 blir realisert, så vi tenker litt praktisk rett og slett,

kan Daniel fortelle, og mer enn impliserer at The Perfect Element part 3 kommer en gang i fremtiden.

De siste 5 årene har journalister spurt meg når The Perfect Element part 2 vil komme ut. Med Scarsick er jo The Perfect Element part 2 realisert, og med det sier det vel seg selv at Part 3 kommer, med tanke på konsptet og så videre. Så The Perfect Element part 3 vil komme. Når? Det vet vi ikke.

Absolutt gledelige nyheter for alle Pain of Salvation- fans rundt omkring. Helt siden releasen av The Perfect Element Part 1 har fans og presse ventet på oppfølgeren til dette progressive og konseptuelle mesterverket. Nå ser det imidlertid ut til at vi får i både pose og sekk, noe nok alle parter kan leve med.

Som vi var inne på tidligere representerer Scarsick en mer band- orientert side ved Pain of Salvation. Likevel er det fortsatt Daniel som står komponering, konsept, mix, cover, artwork og så videre. Så hvor kommer de andre inn i bildet?

De er egentlig totalt ubrukelige, ler Daniel omtrent før jeg får fullført setningen. Neida, saken er egentlig den at alt dette er ting som jeg alltid har gjort. Det har vært min rolle i bandet rett og slett. Jeg er først og fremst en komponist, det er det som er min greie. Jeg komponerer ufattelig mye musikk, og det sikkert ikke mer enn én prosent av det jeg komponerer som blir brukt faktisk. Hele greia er egentlig snakk om forskjellige roller. Det er som å se Pirates of the Caribbean med Johhny Depp for eksempel. Han har jo verken regissert filmen eller skrevet sine egne replikker, men man kan jo ikke tenke seg filmen uten han. Slik er det med Pain of Salvation også, forskjellige roller, forskjellige oppgaver.

Bassist Kristoffer Gildenlöv forlot bandet i 2006, og det har vært knyttet stor spenning til hvem som blir å overta den rollen fremover. Med på turnéen har gutta fått med seg Simon Andersson. Hvordan fungerer så dette? Og er det snakk om en permanent erstatning?

Når Kristoffer sluttet, bestemte vi oss for å bare ta det med ro og ikke gjøre noe forhastede beslutninger angående bassist. Når det gjelder Simon, så kommer han mer og mer inn i bandet for hver dag som går. Alt har fungert veldig bra, så det ser absolutt bra ut for Simon og oss fremover. Han har rett og slett gitt hele bandet en ny vitalitet, en vitamininnsprøytning om du vil.


Simon Andersson: Ny bassist i Pain of Salvation.

Et positivt tilskudd til bandet med andre ord. Ikke lenge etter dette intervjuet ble faktisk Simon Andersson tatt opp som et fullverdig medlem av bandet. Dette lå vel litt i kortene, men nå er det altså offisielt.

Ethvert band har en fortid å vise til, og likeså Pain of Salvation. BE, deres forrige epos, ble en storslått affære om menneskets eksistens, dog med noe blandet mottakelse. Hvordan ser så Daniel på dette eposet i retrospekt, nå som han har fått det hele litt på avstand?

Ingen av skivene våre har egentlig kommet ut akkurat på den måten jeg ville. Og det er vel en del av prosessen, det å ikke være 100 prosent hver gang. Jeg er tilfreds hver gang, for all del, men aldri 100 prosent. Og slik må det være skal du ha motivasjon til å holde på videre. Den dagen du gir ut noe du føler du ikke kan overgå, da mister man drivkraften til å fortsette. Når det gjelder BE spesifikt, sa jeg vel en gang at det negative ved å lage et album etter BE, vil være at vi skyver BE fra å være vårt beste album til vårt nest beste album. Og det er vel stort sett det jeg føler nå angående det albumet.

Så du deler det klassiske synet mange har om at den nyeste skiva alltid er den beste?

Ikke på den måten. Når vi gir ut et album vi alltid sørge for at det er det beste produktet vi har levert så langt i karrieren. Vi kommer aldri til å gi ut et album som vi føler er svakere enn vårt forrige, så på den måten kan man si at vi alltid er mest fornøyd med det nyeste verket.

Før vi mister helt tråden til BE her, hvordan er det å gjøre låter fra den skiva live nå, med tanke på at dere ikke har orkester med dere? Og hvordan anser du muligheten for å gjøre BE i sin helhet med orkester flere ganger.

Det føles rart. Helt klart. Orkestreringene spiller jo en svært viktig rolle i de komposisjonene, så det blir jo en helt annen sound. Nå spiller vi da bare en låt fra den skiva på denne turnéen, men den er helt klart annerledes. Når det gjelder BE som helhet er det egentlig ikke noe vi går å tenker på daglig. På den andre siden er det ikke en mulighet vi har lukket døren for, for å si det sånn.

Fortiden spiller helt klart en stor rolle for band, men det er viktig å tenke fremover også. Hvordan ser du på fremtiden til bandet, Daniel?

Verdensherredømme er jo naturligvis førsteprioritet, kommer det fra en humrende og fortsatt opplagt svenske. Det er vanskelig å spå hva som vil skje i fremtiden. Mye handler jo det å være på rett sted til rett tid. For meg er det ganske trist at for eksempel debutplata vår Entropia ikke hadde mulighet til å nå ut til flere da den kom, men sånn er bransjen, og det er lite man kan gjøre med det. Det beste er egentlig å bare lage den musikken som man liker selv, for det er mange der ute som liker den samme musikken og deler den samme entusiasmen

Intervjuet går mot slutten, og i løpet av mine to siste spørsmål tar intervjuobjektets, og muligens journalistens, galskap overhånd, med et resultat av ikke voldsom interessant karakter for andre enn de umiddelbart involverte. Likevel lar vi herr Gildenlöv avslutte med noen "fremtidsutsikter" for Pain of Salvation

Vi skal holde på til vi er 82, og den nye plata kommer til å bli et typisk country/ western album. Så det ser ut som vi kommer tilbake.

Med sedvanlige høflighetsfraser takker undertegnede Daniel for en hyggelig prat, og teller minuttene frem til kveldens konsert. Hvordan den fortonte seg kan du lese mer om her


Marius Nilsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!