Puls 11.10.06


LOWDOWN: Selvsikre metal-huer


Lowdown

Tips noen om denne saken


Les også

Lowdown: Antidote (03.10.06)

Lowdown: Unknown (11.05.03)



Kalender



«Norge er mer enn bare black metal!»

Når man snakker med metalinteresserte fra utlandet om musikk og kommer inn på metalscenen her i Norge, blir det fort klart at det først og fremst er den norske black metallen som folk utenfra har hørt om. Norge har en sterk tradisjon for denne genren med pionerband som eksempelvis Darkthrone og Mayhem på samvittigheten, men dagens metalscene har langt mer å by på enn band som opererer innen denne sjangeren. Det er Lowdown et godt bevis på, og nå vil de overbevise metalfans over hele verden om at også nordmenn kan lage god amerikanskinspirert metal.

Lowdown fikk en knallsterk start på karrieren da de vant Zoom i 2001. To år senere kom debuten "Unknown" ut, og i år er oppfølgeren "Antidote" endelig her. Bandets andre album er en brutal utgivelse med et basstungt lydbilde som formelig renner over av frådende aggresjon, tunge rytmer og saftige riff. Progresjonen fra Lowdowns debut er klar, og jeg var ikke sen med å kontakte bandet. Spørsmålene ble besvart elektronisk av trommeslager Stefan Køeningsberg.


Det er alltid interessant å få greie på hva slags respons en utgivelse jevnt over har fått av presse og andre. Ifølge Stefan har Antidote blitt tatt godt imot av fans og det generelle publikum, men oppmerksomheten og engasjementet fra pressen har - som forventet - vært noe lunken.


Både våre fans og andre folk har tatt godt imot plata, og har tatt den for hva den er. Responsen fra pressen er helt som forventa. Mange bra anmeldelser der ute og vi har tydeligvis gjort ett godt inntrykk med denne plata. Men - vi når vel aldri helt opp hos musikkpressen i Norge. Det har nok noe å gjøre med den mentaliteten som råder i norsk, kommersiell musikkpresse. Enkelte band/plater som blir hypa i forveien, og som gjør det bedre når det gjelder anmeldelser osv. kan tyde på at hele den kommersielle pressen er kjøpt og betalt. Det virker ofte som om noen har forhåndsbestemt hva som er bra eller ikke, og når man spiller utradisjonell metal (eller amerikansk metal om du vil) sett med norske øyne, så når man nok ikke helt opp her hjemme.


Samtidig ser jeg en helt annen tendens i utlandet. Der har nærmest utviklinga eksplodert. Det virker som ryktene om Lowdown sprer seg som ild i tørt gress nå om dagen og det er kult! Vi har en Myspace-side som mange andre band hvor man lett kan se hvilken utvikling vi har hatt. Det faktum at fan-siden vår har tatt helt av sier sitt om den saken.


Vil det si at responsen har vært sterkere fra utlandet, som i USA hvor sjangeren er mer utbredt, enn fra Norge?


Nei, responsen er sånn sett god fra både utenlandsk og norsk presse, men sant og si er det egentlig ingen tvil om at utlandet er en helt annen verden, spesielt når det gjelder vår sjanger. Jeg tenker da mest på USA. Det kommer nok av at det tross alt er det flere folk der borte, og da vil automatisk flere ha muligheten til å høre musikken. Det er også flere som liker vår type metal der enn her i Norge, noe som sier seg sjøl når det bare finnes i overkant 4 millioner mennesker her.


Men det er ikke så veeeldig mange som liker det vi gjør. Sånn er det dessverre bare. I USA hvor det finnes millioner på millioner av mennesker i hver stat omtrent, sprer musikken seg fortere og flere vil like den. "Amerikansk" metal er stort for tida. Kommer det i tillegg et norsk band som spiller denne musikken, så syns fans fra USA at dette er stort. For de fleste har jo omrent bare hørt om blackmetallen som kommer fra Norge, og de tror at all metal fra Norge er blackmetal. Noe som faktisk ikke er tilfellet...LOWDOWN er jo her!!


Personlig synes jeg at Lowdown har vist en stor utviklingen fra "Unknown" til "Antidote". "Unknown" var etter min mening ikke på langt nær så helstøpt som andreplata er. Nå har det gått tre år siden "Unknown" kom ut. Så hvordan ser Stefan selv på plata i dag?


"Unknown" er en undervurdert plate etter min mening. Den fikk riktignok mye bra kritikk, selv om den aldri nådde helt opp. Men den har sanger som er noe for seg sjøl. Vi har selvfølgelig utvikla oss i en annen retning, men står fremdeles for det vi har gjort før. Plata lider nok av et litt stressende lydbilde.


Personlig kunne jeg tenkt meg å spille den inn på nytt og finpussa på ting, men det er ikke sånn det fungerer. "Unknown" er det den er. Hard og kompromissløs metal i ekte Lowdown-stil anno 2003. "Antidote" er steget videre. Nemlig der er vi nå!


Men hvis du blir nødt til å sette debuten opp mot "Antidote", hva er platenes største forskjeller etter din mening? Hvordan føler du utviklingen har gått, og på hvilke områder mener du at bandet har forbedret seg?


Debuten og "Antidote" er rett og slett to veldig forskjellige plater, dog med en del felles elementer. Begge platene er ganske in your face med mange rytmiske tunge temaer. På "Antidote" har vi tatt et steg frem og blitt flinkere til å lage sanger. Det hele er mer melodiøst, men ikke på en pinglete måte. Låtene har mer kraft i seg og er bedre sammensatt.


Når det er sagt; en del av sangene på "Antidote" er også laget rimelig kjapt. Så ting trenger ikke alltid å analyseres til døde. Av og til så stemmer det bare, og på "Antidote" har det meste funka. Vi har forbedra oss på de fleste plan både som enkeltmusikere, og som en fungerende gruppe. Dette har igjen resultert i en tung, variert, melodiøs og brutal plate.


Hva mener du er "Antidote"s sterkeste side?


Jeg tror at det som faktisk er den sterkeste sida til "Antidote", er at den er annerledes enn det meste av norsk metal i dag. Det er kanskje en dristig påstand, men personlig så mener jeg det. Lets mosh it up !!


Jeg mener at "Antidote"s største styrke utvilsomt er låtenes solide rytmeseksjoner. Som trommis har du stor innvirkning på dette området, og grunnmuren som låtene bygger på har veldig mye å si. Er dette et viktig premiss for låtene dere skaper? Er dette noe dere bevisst tar utgangspunkt i?


Vil først si takk for komplimentet, for det er virkelig et kompliment å høre slikt. Rytmeseksjonen er like viktig som alt annet. Fungerer ikke den, så høres det andre crap ut og omvendt. Det må derfor en fin balansegang til for å få maskineriet til å fungere. Det tror jeg vi har fått til på plata. Utgangspunktet vi har når vi lager sanger er å forme de idèene vi har på best mulig måte slik at vi kan stå for det vi har laga og samtidig lage sanger som gir oss en god følelse. Om det går i boks vet vi at vi har gjort noe riktig. Vi kan kun stole på oss sjøl, og går derfor ut ifra hva vi syntes er bra sjøl, enten det gjelder trommer eller gitar eller vokal. Det er helheten til slutt som avgjør om vi har laga noe som er fett eller ikke.


Hvordan skriver dere låtene? Foretrekker dere en jammingsprosess, eller har en enkeltperson hovedansvaret?


En blanding. Vi har en superdyktig gitarist som har laga det meste av riff til "Antidote". Jeg har sjøl kommet med en del idèer, noen tekstlinjer og riff som er brukt. Vokalisten har også hatt sitt å bidra med både når det gjelder riff og hele sanger. Men en del av stoffet har også blitt til ved hjelp av jamming. Vi begynner ofte med ett skjelett som enten er laga på forhånd av Kenneth (gitarist) eller som vi finner ut av i fellesskap. Så fyller vi rett og slett på med godsaker fra alle kanter for å få en Lowdown-låt klar. Samtlige bidrar altså for å få det beste ut av sangen. Det er slik det fungerer best for oss.


Som sist ble Antidote produsert av Zet. Hvordan kom dere egentlig i kontakt med Zet i utgangspunktet?


Henning "zet" Ramseth er en fantastisk kul fyr å samarbeide med. Han er jordnær og lett å jobbe med. Han vet hvordan vi vil ha det, så selve produksjonsprosessen har egentlig gått som smurt. Jeg er fan av Ramzet sjøl. Det hele begynte med at vi var på en Ramzet-konsert der de spilte support for Theater Of Tragedy i Stavanger. Eks-gitaristen fant ut etter litt øl og en prat med meg at vi skulle spørre Henning om han ville mikse den første plata vår. Etter det så har det gått slag i slag!


Ifølge Stefan er Lowdown intet mindre enn strålende fornøyd med produksjonsprosessen.


Vi er godt fornøyde med resultatet. Noen problemer dukker alltid opp når man er i studio, men sånn er det og det har vi vel lært oss å leve med. Sluttresultatet er vi fornøyde med! Vil rette en takk til Kenneth fra Criterion som var assistent i studio og som også var med på opptaksprosessen. Han kom med noen innspill her og der. En kul fyr å jobbe med. «Stay metal bro and keep the blast beat up!!»


Hva var grunnen til at dere valgte ut "The World Has Ended" som videolåt? Låta "Inside Revelations" er etter min mening mer fengende, men gir samtidig sterkere Pantera-vibber. Er dette en del av grunnen? At ikke nye lytteres førsteinntrykk skal bli at dere er et et band som «bare» tråkker i Panteras fotspor? (Misforstå meg rett, jeg hevder langt ifra at Lowdown er noen blåkopi)


Jeg tror grunnen til at valget falt på "The World Has Ended" er at den gir uttrykk for et bredere spekter av hva Lowdown egentlig er. "Inside Revelations" er en mer rett fram sang som selvfølgelig groover noe helt sykt, mens "The World Has Ended" viser hva vi er inspirerte av, men samtidig viser flere sider av bandet. Da tenker jeg på teknikken i sangen, hvordan vi har utvikla oss som band, låtskrivere og ikke minst musikere. Jeg tror ikke nye lyttere vil finne det negativt at de hører Pantera-influenser i både The World Has Ended" og andre deler av plata. Pantera er et band som appellerer til de fleste metal folk i hele verden, både black metal, death metal, heavy metal og hardcore-fans.


Hva er høydepunktet i karrieren så langt?


Dette er et personlig spørsmål, så jeg kan kun svare for meg sjøl. Men for min del så vil alltid supportjobben for Soulfly på Rockefeller i 2004 være det største jeg har gjort. Jeg vil tro at de andre i bandet er enige. Man har jo selvfølgelig hendelser som det å få platekontrakt. Det var selvfølgelig veldig stort, og er stort den dag i dag.


Vi fikk også spille på inferno-festivalen ganske tidlig i "karrieren", i 2002. Vi ble omtrent kasta inn i det, og leser noen fra Inferno-komiteen dette intervjuet så har de å booke oss for 2007. Inferno festivalen trenger et litt bredere spekter med metal band. Der mener jeg at Lowdown passer inn.


Hva er Lowdowns ambisjoner fremover?


Spille på inferno festivalen igjen? Hehehe..Ja, nei, vi prøver altså å booke mest mulig spillejobber sjøl rundt omkring, fordi vi ikke har noe management for tida. Vi prøver også å samle mest mulig kontakter rundt om i verden. Satser hardt på å få til noe i USA. Vi begynner å få en del kontakter der borte nå, så det kan være at det løser seg.


Hva slags musikk hører du selv på?


Pantera er et band som jeg personlig aldri blir lei av. De er, eller rettere sagt var, et perfekt band. De hadde alt. En fet gitarist ("RIP darrel "DIMEBAG"lance abbot!), en fet trommis, en fet bassist og en supergod vokalist. Sammen laga de den råeste og mest tidløse tunge metallen jeg har hørt.


Andre band som jeg hører på for tida er Stavanger-banda Knine og Imprint, Chimaira, Lamb Of God, Blood Red Throne, Dimmu Borgir, Enslaved, Clawfinger, Static X, Red Harvest, Susperia, Decapitated, Korn, Sanctification, Aeon, Fear Factory, Slayer pluss pluss...Jeg hører på det meste som gir meg noe.


Og med følgende takker Stefan for seg:


Jeg oppfordrer alle som leser dette til å sjekke ut Lowdown. Vi har en ny plate ute nå som heter "Antidote". Stikk ned, hør på den og kjøp den. Sjekk også hjemmesiden vår som er www.lowdownmetal.com og www.myspace.com/lowdownmetalcom. Der vil du finne all info om hva som skjer med oss framover.

«Stay tuned...Cause lowdown is coming your fuckin way.!!!Skål folkens!!»


Rita Trondsgård





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!