Puls 20.09.05


( )


Arch Enemy

Tips noen om denne saken


Les også

Arch Enemy: Doomday Machine (29.09.05)



Kalender



Enter the Doomsday Machine!

Endelig er Arch Enemy klare med et nytt studioalbum. To år har gått siden bandets forrige epos "Anthems Of Rebellion", og etter fansens respons å dømme har svenskene nok en gang skutt blink med sin slagkraftige dose melodiøs death metal. Denne gangen har imidlertid den musikalske formelen på flere måter endret karakter, og hva er da mer naturlig enn å ta en prat med en av bandets grunnsteiner? Ta vel imot trommis Daniel Erlandson, en mann som er svært fornøyd med responsen Arch Enemy har høstet så langt og som samtidig avkrefter at den musikalske utviklingen på noen måte har vært bevisst fra bandets side.

- Tilbakemeldingene har vært storartede så langt. Vi gjorde en stor lyttesesjon i London for noen uker siden hvor journalister fra hele Europa var til stede for å høre på albumet og responsen vi fikk tilbake fra det møtet var virkelig god. Dessverre lakk skiva ut på Internett relativt tidlig, så vi fikk også andre folks reaksjoner på albumet før den var ute til salg. Men generelt sett har også disse tilbakemeldingene vært nesten utelukkende positive. Fansen digger den, og det er vi selvfølgelig veldig glade for.


Selv om man på mange måter kan påstå at Arch Enemy langt på vei kjører videre i det samme musikalske sporet de har holdt seg til før, overrasker de også på en god del områder. Bandet har både brakt selve Arch Enemy formulaen videre, og inkludert noen nye elementer på samme tid. I Am Legend/Out for Blood er for eksempel en sterkt black metal influert låt, mens My Apocalypse strekker seg i doom metal retningen. Samtidig er Iron Maiden elementene fremdeles til stede, og da først og fremst i form av de herlige heavy metal soloene som krydrer opp albumet. Var det en kriblende trang til forandring som brakte dem i nye retninger mon tro?


- Jeg er i grunnen enig i at vi har brakt det samme kjennemerket videre på Doomsday Machine som har vært til stede på alle albumene vi har laget. På Anthems of Rebellion som kom før denne ville vi roe ned ting litt, og å lage et album som ikke var så melodisk med mindre gitar. Alle våre utgivelser har på en måte vært en reaksjon på det forrige albumet vi gjorde - også i dette tilfellet. Doomsday Machine har igjen flere melodier og flere forskjellige elementer, som du nevnte.


Det er mer keyboard på dette albumet enn på det forrige, men akkurat det er bare et element vi bruker for å styrke vår musikalske uttrykk. Vi lar aldri keyboardene dominere i lydmiksen. Og ja, det finnes også noen black metal partier på albumet. Disse delene ble faktisk til på grunnlag av en trommesolo som jeg spilte på en turne, og selve låten ble skapt i etterkant da vi begynte å legge til de andre instrumentene, og etter hvert viste det seg at den ble veldig black metal influert. Svært norsk i grunnen.


( )


En annen ting som er annerledes på Doomsday Machine i forhold til tidligere album, er det massive lydbildet. Den groovy sounden og de tunge elementene har mer enn noe styrket følelsen av metal på skiva, selv om Erlandsson nekter på at bandet på noen måte har søkt etter en spesiell sound.


- Vi bestemte oss ikke for det i utgangspunktet at vi ville skrive treigere sanger eller noe denne gangen, det bare ble slik naturlig. På slutten av en studiodag er det viktigste at man føler at man har laget noe som fungerer - at man er fornøyd. Slik var det denne gangen, og dette har vært en naturlig utvikling for bandet. Vi har turnert svært mye i forbindelse med de to siste albumene vi har laget, og når du turnerer så hyppig får du raskt muligheten til å se folks reaksjoner på låtmaterialet. Derfor finner du ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og deretter kan du jobbe med sangene dine slik at du får frem uttrykket som fungerer best.


Det finnes ingen bevisst holdning om at vi ikke har lyst til å lyde Gøteborgsound-influert lenger, og at vi heller vil spille ekstremmetal. Vi har heller ikke lyst til å benytte oss av renvokal i refrengene eller noe slikt, og har ikke noe ønske om å bevege oss altfor langt fra metal-attituden for å si det slik. Vi er veldig fornøyde med albumet som en helhet akkurat nå. Det er vanskelig å se på skiva med et objektivt syn nå etter at vi har jobbet med den i sju måneder, og det er vanskelig å høre på albumet med et generelt syn i mente.


Onde tunger har en tendens til å spre ekle rykter, og helt siden Angela Gossow ble medlem av bandet og deretter ble en av verdens mest kjente kvinnelige ekstremvokalister, har det stadig vært noen som mumler surt i kulissene om vokaleffekter og falsk triksing av stemmen hennes for at den skal lyde brutal nok på studioskivene. Foruten ekkoeffektene bekrefter imidlertid Daniel Erlandsson at hele vokalsporet er autentisk, slik som det alltid har vært.


( )


- Vi har eksperimentert noe med enkelte effekter her og der som har blitt lagt på stemmen hennes. Men Angelas stemme er svært kraftig og lyder like ekstremt på skiva som på hver eneste øving vi har og hver eneste konsert. Den trenger ingen ekstra finpuss.


Det er ikke bare det musikalske innholdet som har endret seg noe siden sist. Også kunstneren bak Doomsday Machines hardtslående coverart er ny i Arch Enemy-sammenheng.


- Vi gav han en ide om hvordan albumet skulle komme til å lyde (Kunstneren er Joachim Luetke som også har stått for coverene til Dimmu Borgir.). Han fikk ganske enkelt tittelen, og tok det derfra. Han er en virkelig profesjonell kunstner og jobber på en noe utradisjonell måte, hvor han lager skulpturer og tar bilder av disse skulpturene på samme måte som Giger. Vi følte umiddelbart at det han kom opp med ville komme til å passe godt inn som coverart til albumet. I utgangspunktet hadde vi lyst til å bruke den samme artisten som har stått for coverarten på de to siste albumene våre, men han var ikke tilgjengelig på dette tidspunktet og tipset oss om Luetke, og det var slik vi hørte om ham. Samtidig hadde vi lagt merke til coverarten han allerede hadde gjort for Kreator og Dimmu Borgir, og likte stilen hans godt.


Epen Dead Eyes See No Future som kom i fjor skulle fungere som en appetittvekker for den forekommende Doomsday Machine. Brukte dere lenger tid enn planlagt på å gjøre ferdig skiva? Hva var i så tilfelle grunnen til det?


( )


- Egentlig så begynte vi å lage låtene som skulle bli til Doomsday Mahcine på turne i 2003/2004 og først i januar tidligere i år begynte vi å fokusere på albumet. Vi hadde en mengde ideer, jammet sammen og begynte å skrive låter. Da vi først virkelig kom inn i prosessen, skjønte vi at dette kom til å bli et virkelig killer-album. Etter stund kom også Angela til Sverige for å høre på låtene. Hun jobber på den måten at hun først hører igjennom de instrumentale låtene og etterpå setter seg ned for å jobbe med tekstene. Følelsen hun fikk av låtene var som en Doomsday Machine. Så det var muligens her opphavet til tittelen kom fra.


Gitarist Michael Amott sluttet seg raskt til Angela Gossows tittel-idè.


- De syntes begge to at det var et kult og passende navn på albumet. Jeg synes også at navnet passer skivas stemning veldig godt. En annen ting er at uttrykket også passer fint til selve bandet. Se for deg en "Doomsday Machine" som ruller fra by til by.


Når det gjelder tekstene, føler ikke Daniel Erlandsson at han er helt kvalifisert til å svare på spørsmålet siden det er Angela Gossow som hovedsaklig skriver dem og ham selv har lite å gjøre med den prosessen.


- Eh, jeg er ikke helt sikker på hva nøyaktig de handler om, men jeg tror at tekstene er mer personlige denne gangen enn de var på Anthems of Rebellion og jeg tror de i tillegg er enda mørkere enn noen gang siden de faktisk beskriver selve "Doomsday Machine", hehe. Det er uansett veldig vanskelig å si noe konkret om tekstene. Fansen kommer alltid til å gjøre opp sine egne meninger om hva tekstene egentlig handler om, og det er slik det skal være.


Daniel Erlandsson forteller at Arch Enemy har en god del ubrukt materiale liggende, men at det ikke ser ut til at de får tid til å gjøre noe mer med det de låtene som finnes med det første.


( )


- Det blir mye hard jobbing fremover vedrørende turnering, og slik som det ser ut nå, kommer vi til å turnere hele det kommende året. Derfor kommer vi neppe til å spille inn noe nytt album før det har gått omtrent 18 måneder frem i tid. Vi kommer definitivt til å turnere så mye som mulig, ta med så mange låter som mulig og konsentrere oss fullt og helt om det. Den neste skiva kan vi heller fokusere på når vi er ferdige med turnebiten.


Anthems of Rebellion ble i tillegg til å komme i en vanlig versjon sluppet i en ekstra spesialutgave med dvd, og selv om bandet ikke planlegger å gjøre helt det samme denne gangen, er muligheten for at europeerne blir tilgodesett med mer snacks enn amerikanerne stor.


- Det kommer til å bli lagt ved en del livemateriale i den europeiske utgaven av Doomsday Machine. I fjor i desember filmet vi et show i London og vi planlegger å slippe denne konserten på dvd. Vi vil altså ta med et par av låtene fra denne opptredenen, og jeg tror det er to låter som kommer til å bli inkludert i den europeiske versjonen av skiva. Men det kommer ikke til å bli en 5.1 surrondversjon av låtene denne gangen fordi svært mange av fansen som kjøper albumet ikke kommer til å høre forskjell uansett.


Det sies at Christopher Amott ikke kommer til å bli med i bandet fra nå av på grunn av studiene hans, og at Gus G fra Nightrage kommer til å ta over. Er dette en permanent utskiftelse, eller bare en midlertidig løsning?


- Vel, dette er bare en midlertidig løsning. Egentlig skal han bare steppe inn som en gitarist under Ozzfest.


Så Amott vil returnere etter Ozzfest?


( )


- Hmm, jeg vet faktisk ikke hva vi skal gjøre. Vi ser etter noen som kan ta over etter Ozzfest. Selv om vi håper at Christopher vil komme tilbake, tror jeg faktisk ikke at han kommer til å gjøre det. I det minste ikke i den nærmeste fremtid. Vi kunne se den siste tida at han egentlig ikke var "med" i bandet lenger, spesielt på de siste turneene vi gjorde sammen. Amott ble ganske enkelt lei av å stadig turnere og å tilbringe så mye tid langt hjemmefra. Han hadde lyst til å gjøre noe annet, og det var nok derfor han begynte å studere. Men uansett, dersom han i fremtiden får lyst til å komme tilbake til oss som gitarist, hadde det vært det mest ideelle for oss. Han er velkommen tilbake når som helst.


Er det en ting alle dagens musikere må ta standpunkt til, og som den forrige musikkgenerasjonen slapp å bekymre seg over, så er det det store nedlastingsproblemet. Arch Enemy-trommisen har ganske delte holdninger til problematikken.


- Det spørs hvordan man ser på det. Det positive med nedlasting er at når folk begynner å laste ned albumet bringer de ordet videre og dersom de liker det kommer de til å fortelle andre via Internett hvor fet skiva er. Dette er på en måte god promotering for oss. Men samtidig er denne utviklingen også ganske skremmende. Du vet, vi lagde promoversjoner av dette albumet og det tok ikke mer enn en dag før skiva havnet på Internett. Så.. Uansett hva man synes om det, kommer skiva til å finnes tilgjengelig for folk på Internett og vi har ingenting vi skulle ha sagt. Vi må bare leve med det, og kommer ikke til å saksøke noen slik visse andre band har gjort, hehe.


Daniel Erlandsson håper også på å få muligheten til å spille i Norge så snart som mulig.


( )


- Jeg håper virkelig det! Vi spilte faktisk i Oslo omtrent fire ganger i en veldig kort tidsperiode i løpet av forrige turneperiode, men forhåpentligvis vil Norge inkluderes i turneplanen denne gangen også. Vi håper at vi kan dekke hele Skandinavia denne gangen. Noe som er sikkert er i alle fall at vi kommer til å forsøke å nå over så mye av det europeiske markedet som overhodet mulig, du vet, Storbritannia.. Alt. Som du kanskje vet fra før ble vi tvunget til å kansellere en del festivaler i sommer fordi vi ikke hadde med oss Gus på den tiden. Vi hadde verken tid eller mulighet til å finne en erstatter på akkurat dette tidspunktet etter at Christopher forlot bandet. Men vi vil prøve gjøre dette godt igjen på den forekommende turneen.


Kanskje han kan svare på hva som egentlig er «greia» med Japan og metal? Selv har Arch Enemy opplevd stor suksess i det skråøyde landet, sammen med titalls andre band i samme sjanger.


- Hmm… Det er et ganske vanskelig spørsmål egentlig. Jeg kan egentlig bare snakke for hvorfor de liker Arch Enemy der borte. Jeg tror at metal alltid har vært tingen i Japan siden de eldre dagene med Deep Purple, Black Sabbath og dens like. For Arch Enemy har det vært slik at befolkningen har omfavnet musikken vår bokstavlig talt fra dag 1. Vi selger en mengde skiver der borte og for oss tror jeg årsaken til suksessen er kombinasjonen vi kjører mellom det veldig melodiske og myke kombinert med virkelig harde og aggressive deler som thrasha riffing og slikt.


( )


Det er heller ingen hemmelighet at japanere er veldig gira på gitarsoloer også, hehe. Men det er veldig vanskelig å forutsee markedet i Japan. Ta for eksempel Hammerfall. Det er et veldig stort band her i Sverige, og man skulle forvente seg at de ville selge minst like bra i et befolkningstett land som Japan. Allikvel er ikke det tilfellet, og de selger på langt nær like godt der borte som vi gjør.


Hva er de tre første tingene du tenker på når jeg sier "Tyskland" og "metal"?


Hehe, Det må bli Helloween, Wacken og Angela.


Med disse ordene nådde vår samtale sitt avsluttende minutt, og jeg vil bare runde av med å konstatere at Doomsday Machine allerede er på plass i platebutikkens reoler der de venter på å fylle nysgjerrige øreganger i alle aldre med grom vellyd. Over og ut.


Rita Trondsgård





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!