Puls 07.06.05


( )


Dream Theater
Octavarium
Atlantic
Distr.: Warner Music

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Dream Theater - Octavarium (Kelkoo)

Søk etter Dream Theater: Octavarium på Amazon.com


Les også

BUKTAFESTIVALEN, Tromsø 16-18/7. (02.08.15)

Dream Theater: A Dramatic Turn Of Events (10.09.11)

Mike Portnoy slutter i Dream Theater (10.09.10)

Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum (28.09.09)

Dream Theater: Black Clouds & Silver Linings (30.06.09)

Dream Theater: Nok en plate, nok en verdensturné, nok et intervju (25.03.08)

Dream Theater: Overrasket og overbeviste (01.10.07)

Dream Theater: Systematic Chaos (27.09.07)

Dream Theater: Kronologisk maktdemonstrasjon (01.10.05)

Dream Theater: Live At Budokan (3 CD) (06.10.04)

Dream Theater: Solid, men ikke fullkomment (22.01.04)

Dream Theater: Train Of Thought (10.11.03)

Dream Theater: Six Degrees Of Inner Turbulence (14.03.02)

Tre timer i drømmeland (31.01.02)

Dream Theater over New York! (03.10.01)

Forrykende, Dream Theater! (30.03.00)



Kalender



Dream Theater: Octavarium

Progrock-kongene har klart det kunststykke å bli et av verdens største metalband, uten noen som helst kommersiell satsing, og uten egentlig å ha noe særlig kommersiell apell. Progmetal har aldri vært, og kommer heller aldri til å bli en sjanger som preger hitlistene, men se ikke bort ifra at "Octavarium" kan gi bandet enda flere trofaste fans. Denne gangen har de skrevet låter som tilogmed P4 kan playliste.

Dream Theater har aldri vært redd for å fornye seg. Samtidig har de alltid beholdt de elementene de mestrer så godt - tyngde, kombinert med melodiøsitet og fantastiske instrumentale krumspring. Forrige studioutspill "Train Of Thought" var det klart mest heavy albumet de har gitt ut pr dags dato, men denne gangen har de fokusert mer på å skrive de gode melodiene, og gått tilbake til en mer tradisjonell utgave av Dream Theater. De har også anstrengt seg skikkelig for å skrive kortere låter enn det vi er vant med fra denne kanten. Fire av de åtte sporene klokker faktisk inn på under åtte minutters spilletid. Sjelden kost.

Resultatet har blitt meget godt. Dette er muligens det beste Dream Theater-albumet siden "Scenes From A Memory" (1999), og det sier ikke lite. Ballet åpnes solid med den relativt tunge "The Root Of All Evil", som etterfølges av balladen "The Answer Lies Within". Denne er sukkersøt som bare det, men en veldig fin låt. Her får du av alle ting høre keyboardist Jordan Rudess spille lap steel gitar. Denne etterfølges av den litt anonyme "These Walls", som er albumets svakeste låt.

"I Walk Beside You" er en låt som like gjerne kunne vært gjort av U2 eller Coldplay på en god dag. Jeg sitter ikke med noen opplysninger om hva som eventuelt skal gies ut som singel fra dette albumet, men slipper de denne til radio, bør Dream Theater rett og slett ha en sjelden hitlåt. Dette er en låt som varer i under fem minutter, og har et så hektende refreng at repeat-knappen går varm. Kommerst, javel, men fryktelig godt gjennomført.

Skivas hardeste låt er "Panic Attack", også dette en virkelig godbit, mens "Never Enough" høres ut som en hardere utgave av Muse, og er også et fantastisk stykke musikk.

"Sacrified Sons", en hyllest til de som døde under terrorangrepene 11. september, er en episk låt som også er av høy kvalitet.

Albumets store epos er tittelkuttet, som er strategisk plassert på slutten av skiva. Her snakker vi om ei låt som varer i 24 minutter fordelt på fem kapitler, og hvor alle Dream Theaters velkjente elementer - pluss noen nye - får boltre seg hemningsløst. På disse to siste låtene har bandet for første gang engasjert et helt orkester, noe som gir lydbilde om mulig enda mer dybde.

"Octavarium" vinner mye på de solide melodiene, og kan fint plasseres helt der oppe sammen med kanonplatene"Images And Words" og "Scenes From A Memory". Det bør være duket for nok en stor aften når Dream Theater tar sin årlige tur til hovedstaden fredag 30. september.


Espen Hovelsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!