Morthana: Morthana

Bak bandnavnet og albumtittelen Morthana befinner det seg en ny og spennende konstruksjon. Fra downtownscena i New York får vi møte altsaksofonisten og bassklarinettisten Andrew D'Angelo og fra Stavanger gitaristen Anders Hana og trommeslageren Morten J. Olsen. Sammen har de lagt ut på ei reise ingen andre har vært på før.


De som kjente sin besøkelsestid fikk med seg Andrew D'Angelo i Molde for noen få år siden med Matt Wilson Quartet. Det tok ikke mange takter å skjønne at vi hadde med en herre å gjøre som hadde mye på hjertet og en hel sinnsyk energi å bringe det til torgs med.

Om det var der den unge og særdeles ekspressive Stavanger-gitaristen Anders Hana oppdaga D'Angelo vites ikke, men møtet mellom de to "måtte" nesten skje - musikken på "Morthana" forteller oss om to sjelsfrender som utfordrer hverandre og tar hverandre med til uante steder.

Trommeslager Morten J. Olsen, som er aktiv på frijazzscena i Amsterdam, lever også et annet musikalsk liv sammen med Thomas Dybdahl. Tilsammen er Morthana altså en spesiell sammensmelting av personligheter og kilder - Stavanger møter Amsterdam møter New York og uttrykket har blitt rått, tøft og til tider ganske rocka frijazz.

Det er en enorm intensitet og vilje på disse fem spora som varer i vel 35 minutter og som har sprunget ut av en totalt fri tilnærmingsmåte, hvis jeg har skjønt det rett. Likevel er alle tre i stand til å ta musikken helt ned - de dynamiske virkemidlene er i bruk hele veien og er viktige for det spesielle og personlige lydbildet.

Sjøl om dette for all del er frijazz, så er det ofte en klar struktur og retning i det som skjer. Det er tydelig at spesielt Olsen har rockebakgrunn noe som gir det rytmiske et ganske så spesielt og annerledes fundamentet - sammenlikna med nesten hvem som helst av frijazztrommeslagere verden rundt.

Morthana er et annerledes frijazzkollektiv. De tre herrene har funnet fram til hverandre og seg sjøl - et tøft uttrykk som minner om et usedvanlig stort og fagerikt abstrakt maleri.


Del på Facebook | Del på Bluesky

To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.


Gratulerer med de første 40, Rockefeller!

(19.03.26) Det ble en hyggekveld av de sjeldne da Rockefeller skulle feire sitt 40 års jubileum. Tilbakeskuende og fremoverlent, som seg hør og bør - for dette er en 40-åring i sin aller beste alder!


En musikalopplevelse full av energi

(16.03.26) Latteren sitter løst fra første stund, og stemningen setter seg
raskt. Scenografien spiller en viktig rolle, da den er detaljert, dynamisk
og akkurat så storslått som en musikal av dette kaliberet fortjener.


Pokker heller - vi hyller Rockefeller!

(16.03.26) I helga kunne Rockefeller feire sine første 40 år. En omtale av festen på lørdag er rundt neste sving. Men her, spesialkomponert for PULS - en poetisk hyllest. Avsender: Tom Stalsberg (musikkanmelder i Dagbladet for 1001 riff siden). Arkivannonse og tekst fra Dagbladet via Nasjonalbiblioteket.


25 rocka år med The Carburetors!

(16.03.26) Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!