Puls 02.11.04


STING: "Nice to be back in Stockholm!" ( )


Sting

Tips noen om denne saken


Les også

Sting (snart 64) - Terningkast 4 (02.08.15)

Sting: On A Winter's Night (05.11.09)

Comeback for The Police? (02.01.07)

Nytt album fra Sting 23. september (23.05.03)

Sting: ...All This Time (08.11.01)

Horse-party backstage hos Sting (11.04.00)

Sting - absolutt i tåka (10.03.00)

Rock Against Haider stiftet (24.02.00)

Sting: Brand New Day (28.09.99)



Kalender



Sting i et karrierevakuum

(Oslo/PULS): Han finta ut Kipper og kastet tvangstrøya under Norwegian Wood 2001. I Oslo Spektrum søndag kveld hadde festbremsen Kipper tatt overhånd igjen, med sitt programmerte fundament som til tider fungerer i praksis som et kunstnerisk fengel for gode gamle Sting. Og da snakker vi om mannen som kanskje har laget mest lekestue av alle i Oslo Spektrum.

Året var 1993, Sting hadde levert partyplaten Ten Summoner´s Tales og det var sykkel-VM på TV. Sting spilte i Oslo Spektrum under avslutningen av mesterskapet. Det ble en uforglemmelig konsert for oss som var der, og nesten like gøy for de som så hele herligheten kringkastet på statskanalen i sin helhet samme kveld. I tillegg til hovedpersonen sto keyboardist David Sancious, trommeslager Vinnie Colaiuta og gitarist Dominic Miller på scenen.

Året er 2004. Sting har gitt ut sine to verste plater noensinne; Brand New Day og Sacred Love og turnerer med dobbelt så mange musikere som ti år forut. Blir det mer lekestue av den grunn? Dessverre ikke, selv om dette er til fingerspissene dyktige mennesker. Arbeidsplassen er derimot blitt rasert til et kjølig, tamt, syntetisk og programmert musikalsk landskap. I en slik setting er det ikke rom for å leke med fyrverkeri.

Jeg er slem nå, men faktum er at status for mannen jeg aldri trodde kom til å drite seg ut har gjort det for andre gang på rad. Det er to grunner til det; han har helt glemt kunsten å skrive låter. I tillegg kler han opp sitt svært så tynne repertoar siden tusenårsskiftet med europop-elementer av verste merke. Signert keyboardist, musical director og vi lar Sting få fullføre introduksjonen; "The unstoppable, the incredible Mr. Kipper"!!!

Vi lar den ligge. Og for å gi litt slack til Stings repertoar anno 2003/2004; Første halvdel av "Dead Man´s Rope" var meget fin. Det samme var Joy Roses infernalske innsats i Mary J. Blidges fotspor i "Whenever I Say Your Name". Pianist Jason Rebello dro også til på en glitrende pianosolo over instrumentaldelen til "When The World Is Running Down" som de hadde plassert midt i "Never Coming Home". En av forøvrig flere ganger Sting streifet inn i Police-repertoaret da nevnte "Dead Man´s Rope" var på et lite besøk til "Walking In Your Footsteps" og "Roxanne" flørtet litt med "King Of Pain".

Men vi fikk dessverre ikke sistnevnte i full versjon, som har vært en innertier ved de fleste anledninger. "Roxanne" derimot, var umåtelig seig og sidrumpa. Videre manglet "Synchronicity II" den intensiteten og energien den fortjener da både gitarist Dominic Miller og resten av kompet druknet i programmerte loops og playback i tillegg til to keyboards på toppen. Utilgivelig.

"Every Little Thing She Does Is Magic" ble et lite høydepunkt, og en svært så spenstig og funky "Englishman In New York" det samme. Andre ekstranummer "If I Ever Lose My Faith In You" var bra, selv om den nok aldri har blitt spilt så uptempo før. Men arrangementet på slutten av denne var av ypperste merke. Han brente forøvrig av "Fragile" midt i settet, til publikums store overraskelse da dette praktnummeret har avsluttet alle Stings konserter siden låtens fødsel på ...Nothing Like The Sun fra 1987.

Bak trommene satt et ukjent fjes; Keith Carlock. Og hadde du smeltet sammen Stings mest profilerte trommeslagere; Vinnie Colaiuta og Manu Katché ville du kommet ut med Keith Carlock. Et bra valg i så måte, da den ene har det den andre mangler og omvendt... Konserten med Sting var bedre enn den han gjorde innendørs i Oslo sist, det skal han ha. Men med utgangspunktet Kipper i førersetet, og stadig dårligere plater for Sting er det vanskelig å vite hvor dette bærer hen. La oss bare håpe han inviterer til å musisere, leke og lage litt musikalsk sirkus igjen før han blir for gammel.

Han synger like bra, ser like bra ut, og har fremdeles navnet som tiltrekker seg de beste musikerne man kan ønske seg på denne kloden. Med Kipper ute, og en hvassere låtskriverpenn neste gang også burde floka løse seg. Kanske litt mere fokusert også, da han presterte å si at det var meget hyggelig å komme tilbake til Stockholm!??

Sting spilte dette til Oslo-publikumet:

Send Your Love/Inside/Synchronicity II/Dead Man´s Rope/Brand New Day/Every Little Thing She Does Is Magic/Fragile/Fields Of Gold/Sacred Love/Englishman In New York/Never Coming Home/Roxanne

Ekstra:Desert Rose/If I Ever Lose My Faith In You/Every Breath You Take/A Thousand Years


Odd Inge Rand





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!