Puls 22.01.04


JAMES LABRIE: Utskjelt, men leverte i går (Foto: Odd Inge Rand/PULS)


Dream Theater

Tips noen om denne saken


Les også

BUKTAFESTIVALEN, Tromsø 16-18/7. (02.08.15)

Dream Theater: A Dramatic Turn Of Events (10.09.11)

Mike Portnoy slutter i Dream Theater (10.09.10)

Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum (28.09.09)

Dream Theater: Black Clouds & Silver Linings (30.06.09)

Dream Theater: Nok en plate, nok en verdensturné, nok et intervju (25.03.08)

Dream Theater: Overrasket og overbeviste (01.10.07)

Dream Theater: Systematic Chaos (27.09.07)

Dream Theater: Kronologisk maktdemonstrasjon (01.10.05)

Dream Theater: Octavarium (07.06.05)

Dream Theater: Live At Budokan (3 CD) (06.10.04)

Dream Theater: Train Of Thought (10.11.03)

Dream Theater: Six Degrees Of Inner Turbulence (14.03.02)

Tre timer i drømmeland (31.01.02)

Dream Theater over New York! (03.10.01)

Forrykende, Dream Theater! (30.03.00)



Kalender



Dream Theater: Solid, men ikke fullkomment

(Oslo/PULS): Det er ikke hverdagskost å måtte reise ut på konsert før barne tv er ferdig, men Dream Theater fornekter seg ikke på denne turnèen, og har satt av bortimot tre timer til sine dedikerte fans. Da må man starte tidlig på kvelden, og det var nok ikke alle som satt like stor pris på akkurat det.

På slaget halv åtte kjører Dream Theater igang med åpningslåta fra "Train of Thought", "As I Am". Det er fortsatt en stor dose mennesker som strømmer inn i Club Spektrum, og det burde nok vært opplyst tydligere at bandet starter PRESIS 19.30. Nok om det...

Så hadde vi altså godt og vel tre timer foran oss i selskap med prog-metallens konger. Bandet som på en merkverdig måte har greid å bli uvanlige store sett i forhold til sin relativt smale musikkstil, og også sett i forhold til hvor lite de har vært i medias søkelys. Forventningene til undertegnede var ikke akkurat skyhøye etter å ha bladd igjennom settlistene fra de første konsertene på årets turnè, men Oslo-publikummet skulle visst få en helt annen greie enn hva de tidligere konsertene inneholdt.

Club Spektrum var tidligere et hatefullt sted å overvære konserter grunnet den elendige lyden i salen, men de siste årene har det stort sett vært mer enn tilfredstillende lydforhold. Så også i går - heldigvis, for Dream Theater er perfeksjonister til fingerspissene, og det er et must at lyden sitter som den skal når disse utenomjordiske musikerne tråkker til for fullt.

"Train of Thought" er skiva de nå er på veien i forbindelse med, og vi fikk servert hele denne skiva minus "Vacant". Med tre timer til rådighet kunne man kanskje forventet mer gammelt materiale, men bandet holdt seg stort sett til de siste års utgivelser. Ingenting fra førstealbumet "When Dream And Day Unite"; kun "Another Day" og "Metropolis" fra "Images And Words", og èn låt fra "Awake" ("The Mirror"). Til gjengjeld fikk vi et par spor fra "Scenes From A Memory" som har blitt utelatt på tidligere konserter denne gangen, så det får vi i rettferdighetens navn godta.


JAMES LABRIE: God dag på jobb i går (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

En bronkitt-syk Mike Portney blir ofte trukket fram i diskusjoner som omhandler hvem som er verdens beste trommis. I går briljerte han som vanlig bak det kolossale trommesettet, men den sedvanlige trommesolo-seansen ble droppet. Og det er egentlig greit, for det kan ofte bli litt over the top på de instrumentale partiene til dette bandet. Greit med litt improvisert jamming her og der, men det blir som oftest litt i lengste laget. Duelleringen mellom keybordist Jordan Rudess og gitarguru John Petrucci var for eksempel av den langdryge sorten.


MIKE PORTNOY: Har litt å slå på (Foto: Odd Inge Rand)

Det jeg setter fingeren på her er stort sett bare pirk, for bandet er som alltid usedvanlig stødige på scenen, og det er en fryd for øret å ha Dream Theater på scenen. Tilogmed utskjelte James LaBrie gjorde manns jobb denne kvelden. Visuelt sett var det også en god løsning, med tre store skjermer og heftig lys-setting.

Men allikevel, en Dream Theater-konsert uten "Pull Me Under" og kjemisk fri for stoff fra den sterkt undervurderte "When Dream And Day Unite", kan ikke karakteriseres som helmaks. I tillegg må jeg si at selv om Spektrum har forbedret seg kraftig lydmessig, så ville jeg mye heller sett Dream Theater på Rockefeller igjen.

Settliste:

-As I Am
-This Dying Soul
-The Mirror
-Hollow Years
-War Inside My Head
-The Test That Stumped Them All
-Beyond This Life
-Through Her Eyes
-Endless Sacrifice
-Trial of Tears
-New Millennium
-Honor Thy Father
-Another Day
-The Great Debate
-Stream of Consciousness
-Finally Free

-------------------
-In The Name of God
-------------------
-Metropolis Pt. I


Espen Hovelsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!